Denne nettsiden siden har flyttet til Norskeinteriorblogger.no

torsdag 4. juni 2009

Diskusjon. Kommentarer: Himmel og helvete

Nå følte jeg det var på tide med en diskusjon, og i dag har jeg lyst til å ta opp dette med kommentarer igjen. Uansett hvor i bloggekarrieren vi er, er det noe de fleste er opptatt av.

Vi har alle vært nye bloggere, og fra tid til annen får vi på Nib mail av typen:

"Nå har jeg blogget en hel helg og lagt ut flere innlegg. Jeg har kommentert på mange blogger, og blitt medlem på Nib. Allikevel har jeg ikke fått mer enn 4 kommentarer. Hva er galt med bloggen min?"


Hallo? Er det noen som leser bloggen min? Etsy: ohmycavalier

Jeg blir litt nostalgisk når en slik mail kommer inn. Selv om det bare er litt over ett år siden vi begynte å blogge, må jeg si jeg savner den entusiasmen jeg hadde den første bloggehelgen.

I starten husker jeg det var helt utrolig at en person jeg ikke kjente, en vilt fremmed, kom på besøk inn til oss. Og ikke bare det - la fra seg en hyggelig hilsen! Det var nesten uvirkelig.

De første innleggene gav ingen kommentarer, men etter hvert kom det et par hilsener på det vi la ut. Kommentarer var viktig og jeg ble i hemmelighet litt fornærmet hvis jeg aldri fikk svar fra en blogger jeg la inn mange kommentarer til. Jeg husker at jeg forsto med hodet at det sikkert ikke var alle som hadde tid til å svare til et hvert tidspunkt. Men allikevel da! Hi, hi. Husker jeg kunne gå inn flere ganger om dagen, for å se om vi hadde fått nye kommentarer. Alt var nytt og spennende, og tålmodigheten lik null.

Etter hvert ble kommentarene en måte å holde små samtaler med gode bloggevenner i gang på. Vi finner jo alle bloggere vi føler nærhet til, og som lyser opp hverdagen med sine kommentarer. Og med nærheten kommer innimellom skyldfølelsen. Huff -nå har jeg ikke fått vært inne hos den eller den og kommentert på lenge. Det burde jeg. Huff - nå har jeg ikke fulgt opp den kommentaren fra hun nye. Det burde jeg. Nå tror hun sikkert at jeg ikke gadd å kommentere hos henne.

Kjenner dere denne følelsen? Det tror jeg. For hvor mange innlegg har du ikke lest som starter med: "Først må jeg bare unnskylde for at jeg ikke har kommentert så mye i det siste." Jeg vet om flere som mister lysten til å blogge fordi en sitter med dårlig samvittighet.

Så er det dette med å bruke kommentarene som et mål på hvor vellykket eller stor en blogg er. Rundt om på bloggene er det alltid noen som skriver at andre blogger får flere kommentarer enn de fortjener. Kommentarmisunnelse kan komme snikende på enhver hvis en først blir litt hektet. Når det går sport i å sanke mange kommentarer, kan det bli ganske slitsomt å være blogger.


Er det her Fru Anonym sitter? Car Mobel via decor8

Fru Anonym dukker fra tid til annen opp med negative hilsener (99 % av de anonyme kommentarene er tross alt positive). Det kan føles tungt og urettferdig når noen kritiserer. For hvem blir ikke lei seg hvis noen stopper deg på gata og sier: "fy søren, den jakka var STYGG!".

Jeg er ei ganske tykkhuda gås, og greier ikke helt å ta sånne kommentarer så alvorlig. Altså, om en helt fremmed føler for å øse av seg edder og galle i en kommentar, så vær så god. Jeg har skjønt at nettet er en arena hvor mange kan få ut det de ellers bare brenner inne med. En kan ikke bli likt av alle. Det er helt ok. Ta Sissel Kyrkjebø som eksempel. Hun er en av Norges største artister, og elskes av mange. Allikevel er det mange som får mark i magen bare de hører navnet. Da tenker jeg at vi som tross alt bare har en liten blogg, ikke trenger å bli helt fra oss pga en stygg kommentar. Allikevel må jeg innrømme at også denne gåsa kan bli lei seg og ikke minst sliten, hvis jeg har en tøff dag.

I dag har jeg derfor lyst å oppfordre Nibs medlemmer til å ikke ta dette med kommentarer så seriøst. La oss si nei til dårlig samvittighet når vi ikke har tid til å kommentere hos andre. La oss ikke gjøre en kjekk hobby til et stressprosjekt. La oss ikke bli fornærmet hvis noen ikke kommenterer tilbake. La fru Anonym komme med sitt sure oppstøt, og slett kommentaren - uten å bekymre deg mer for den. Og ikke minst - la oss unne hverandre mange kommentarer. Det er bare en blogg...

Hehe: Nå tror jeg til og med Runar Søgaard hadde vært stolt av kommentarmisjoneringen vår!
Hva tenker du om dette med kommentarer? Vi hører gjerne din ærlige mening - men husk å holde diskusjonen på et greit nivå, her på Nib skal det være plass til alle!

Storeflittig

39 kommentarer:

Camilla sa...

Dette med kommentarer er jommen vanskelig. Jeg prøver å legge igjen kommentarer på sider der jeg blir inspirert eller overrasket, men det er så lite tid til overs og så vil man jo gjerne innom mange blogger når man tar runden. Kjenner nok mer beundring enn misunnelse. Det er så mange fantastiske bloggere og innimellom blir jeg helt matt av at det finnes så mange supermammar i bloglandia. Jeg trøster meg selv og mitt rotete hus med at det sikkert er mange som meg som tar bilde der eller når det er ryddig. :P (håper jeg..)

Jeg finner det interessant hvilke poster som får mange kommentarer på bloggen. Det er liksom aldri de jeg tror det skal være. Vanskelig å forrutse hva som er interessant for dem som leser..

:)

elisabeth sa...

Signerer på alt sammen, unntatt det at jeg ikke har fått med meg at folk kommentere ang *fortjent ikke fortjent*. Jeg bestemte meg for å legge den dårlige samvittigheten til sides, da jeg åpnet bloggen igjen, fordi jeg ikke maktet å huske på alle hele tiden, og gjorde jeg det ikke med èn gang, så kom det flere og jeg hang jeg baketter.Gleden ble erstattet med angst og stress hvis jeg oppdaget èn som jeg hadde "glemt". Jeg prøver derfor å svare leserne mine på bloggen min når jeg har tid, og håper derfor at jeg viser at jeg verdsetter DERES tid og absolutt deres kommentarer. Jeg var bare nødt å bestemme meg for å legge vekk samvitigheten på kommenteringen, hvis ikke måtte jeg lagt ned bloggen. Ser jo at jeg derfor også får færre kommentarer tilbake, men det er helt forståelig, og jeg dømmer ingen der...
Uansett SETTER JEG UTROLIG PRIS PÅ ALLE MINE LESERE SOM KOMMENTERER, de LYSER OPP hverdagen, og er absolutt en direkte inspirasjon til videre blogging. Til tross for mangel på egen kapasitet til kommentering og nedlagt dårlig samvittighet, er jeg ustryrtelig GLAD for hver og èn kommentar! Vi får legge vekk flink pike syndromet tenker jeg, åp innse at vi rekker bare ikke over alt her i verden...Så får vi ta imot med åpne armer på det vi faktisk får av kommentarer:)

elisabeth sa...

Kremt...må bare tilføye at den *dårlige samvittigheten* banker på sånn innimellom, selv hvor mye jeg har bestemt meg...

Balke gård sa...

Å så godt å lese, sitter her og føler jeg burde svart den og den...Og så er det så himla mye annet jeg også burde gjøre..Ja, jeg skal la være å ha dårlig samvittighet. Bloggvennene mine er nok trofaste og gode også når kommentarer tilbake er færre en periode... Om ikke annet, så får jeg blogge for min egen del og for arvingene mine som kan kose seg gjennom mors "dagbok":-) Klem, Marianne

Jannicke sa...

...ikke lett dette med mange/få kommentarer, litt/mye misunnelse, god/dårlig samvittighet.. Og ikke lett dette med å være ny i denne bloggejungelen!
Ikke lenge siden jeg var ny jeg heller. Begynte i januar 2009,
og for å være helt ærlig- så har det vært en liten jobb dette med å "markedsføre" bloggen ;o). For det er jo litt det vi må gjøre vi nye, for å presentere oss, og å komme med i fellesskapet. Man seiler liksom ikke inn på et bananskall, for å si det slik.. For det er som nevnt i andre diskusjoner slik, at noen (les : svært populære bloggere)kan skrive en bitteliten hilsen med et lånt- eller reprisebilde, og få mange kommentarer, mens andre (les : nye uerfarne bloggere)legger ut et langt, flott innlegg og får lite kommentarer.
Rettferdig er det selvsagt ikke, men det har nok mest med å gjøre den jobb populære bloggerne har gjort gjennom den tid de har blogget..
Jeg tror vi nye må finne oss i å få lite kommentarer i starten av bloggekarriæren. Fortsetter vi med energi og lyst og kommer over den første "kneiken", så begynner nok snøballen å rulle (for noen ihvertfall ;)...
det å få kommentarer er jo veldig kjekt, men noe konkurranse bør det aldri bli syntes jeg.
For min del ville gleden blitt borte hvis jeg skulle sammenlignet meg med de som får 50 kommentarer eller mer på nesten hvert innlegg.. jeg unner disse alle kommentarene, og tror nok de har "jobbet hardt" for å komme der de er ;o). Man ligger slik man reder, heter det jo.. ;O).
Likevell må jeg si at hvis jeg kommenterer i lange baner hos en annen blogger, og ALDRI hører noe tilbake, så er jeg ikke så veldig fristet til å fortsette. da har jeg lett for å bli en "passiv" leser (en som leser, men ikke kommenterer). Man trenger ABSOLUTT ikke få svar hver gang, men en gang i ny og ne hadde vært hyggelig... Selv fra de bloggerene som tydeligvis er svært mye travlere enn andre ;o)
(en bitteliten stikkpille på slutten fra meg, hehe).
J.

Silver Sparkels sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Huset på Planen sa...

Etter flere år på ulike forum i nettverdenen, tror jeg at jeg har blitt nokså tykkhudet når det gjelder kommentarer som er ment å såre. Imidlertid er erfaringen min at man lett lar seg såre likevel.

Jeg har sett i ulike blogger at anonyme og lite hyggelige kommentarer dukker opp innimellom, og det overrasker meg like mye hver gang. Jeg kan med min beste vilje ikke forstå at det er særlig gøy å spre uhumskheter anonymt på nettet på den måten. (Jeg hadde selv en som jeg på en dårlig dag oppfattet som litt nedlatende-frekk, men valgte å la tvilen komme mistenkte til gode, og svarte på spørsmålet som ble stilt. Dette var i innlegget om mitt festbord i bloggen min.)

Ellers må jeg si at jeg er imponert over denne verdenen, som jeg bare har rukket å få et lite glimt av foreløpig. Så mange blogger, så mange interessante innlegg, så mange fine hus.

Men dere; ikke glem at en stakkars uerfaren blogger setter veldig pris på kommentarer. Og for mitt vedkommende må de gjerne være kritiske, bare de er konstruktive. Jeg synes også det er fint dersom noen spør om noe i kommentarfeltet.

Olstad sa...

Klapper. Dette var ett godt innlegg. Særlig påminnelsen om at blogging er en hyggelig hobby.

~De gode minner i en ny tid~ sa...

~ Å så fint du skrev her Storeflittig. Jeg begynte å blogge i 2008 en gang, tror jeg. Og fikk etter hvert ganske mange kommentarer på bloggen. Men så følte jeg at det ble ett pes og stress og dårlig samvittighet hele tiden fordi jeg ikke fikk svart alle og komentert så ofte til andre,det er jo så mange hyggelige flinke folk rundt omkring her.Så da slettet jeg bloggen min,noe jeg angret på etter hvert,og dermed startet jeg opp igjen no i vår da,og bestemte meg for og prøve å holde den dårlige samvittigeten vekke,for dette er jo bare noe jeg gjør når jeg har litt tid til overs,for det er jo selvfølgelig familien min jeg vil gi mesteparten av tiden min til.... så bra du skrev så fint,no ble det enda litt kjekkere ~

Hilsen Signe.

Torunn sa...

Bra!!

Huset på Planen sa...

Én ting til; kommentarer er som tidligere skrevet, alltid, alltid koselig og ikke minst inspirerende. Og de beste kommentarene er de som tar opp temaet i innlegget man har skrevet og tar seg tid til å kommentere det særskilt. Det er selvsagt ikke sikkert alle tenker sånn, men det er iallefall min tanke når jeg kommenterer hos andre.

Jill i Fyra Rum och Kök sa...

Ett så bra innlegg! Det är lite trist att just kommentarer ska vara så viktigt. Det er ju ikke för kommentarerna man bloggar... Själv prövar jag att titta inom alla som lämnat kommentarer hos mig, men jag förstår verkligen de som inte har tid till det. Blogga gör man för sin egen skull, och det ska vara kjekt, inte stressande.

Ha det fint!

Fru Fryd sa...

Store flittig- der traff du oss midt i hjerte:o) Kommentarer betyr nok litt for oss alle og er motiverende. Men det er som mange skriver viktig at det ikke blir stress.

Men share some love, leave a comment:0)

Bella sa...

Hei!
Godt tema for diskusjon.
Kommentarer er hyggelig, og veldig motiverende stor sett. Jeg skjønte ikke dette at man måtte forte seg å kommentere tilbake om noen la igjen en hilsen hos deg, og gjør det heller ikke automatisk nå.
Jeg vil legge inn oppriktige kommentarer når det er noe som virkelig treffer meg, i steden for å strø om meg med superlativer, i håp om å få noen igjen..

Alle finner vel måten som passer for seg, og finner motivasjon andre steder enn i antall kommentarer og besøk.

: ) Bella V

Ida sa...

Som om jeg hadde skrevet det selv :-)

Unknown sa...

Syns det var veldig fint å ta opp dette temaet. Det er trist hvis det blir sånn at folk legger ned bloggene sine fordi de har dårlig samvittighet for at de ikke har tid til å legge igjen hilsen hos andre bloggere. Selvfølgelig er det stas å få kommentarer, det skal jeg være den første til å innrømme. Jeg har blogget i en og en halv mnd nå, og blir fremdeles hoppende glad for hver kommentar. :) Men jeg syns det er viktig at vi alle gir hverandre friheten til å blogge slik man selv ønsker og har tid til. Og det er jeg sikker på at de fleste av oss er enig i. :)

Det som fascinerte meg mest i interiørbloggeverden før jeg begynte å blogge selv, var den varmen og den gode tonen det virket som om bloggerne hadde seg i mellom. Og det har jeg absolutt følt så langt i min bloggekarriere. Det viktigste syns jeg er at vi har det gøy og koselig med bloggingen vår. De som føler for å være negative og komme med sure, ukonstruktive kommentarer mener jeg vi bare kan dra ned i do og glemme. I allefall hvis kommentaren er ANONYM! Hvis den personen ikke har baller nok (beklager sterke ord) til å sette navnet sitt under det negative den skriver, så er det ikke verdt noenting, det er iallefall min mening.

JA til å blogge mest for sin egen del, og JA til å være positiv, konstruktiv og oppmuntrende mot andre, ikke bare i bloggeland, men også i hverdagen. Tjohei!

GirlofNorway sa...

Jeg er inne i en periode hvor jeg ikke helt vet hvordan bloggen min fungerer for andre - men den fungerer for meg.

Jeg blogger om hva jeg gjør om dagen og det som optar meg. Jeg reklamerer for den på facebook, så de som kjenner meg kan lese.

Jeg har flyttet et stykke unna familien min, så bloggen min er egentlig en dagbok så de kan følge meg.

Det er få som kommernterer hos meg. En og annen nabo, kollega, venninne og mamma. Men jeg har skaffet meg en sånn statistikkgreie. www.susnet.se
Der kan jeg se hvor de som leser bloggen min kommer fra og hvor mange unike lesere jeg har pr dag, uke, mnd etc. Og jeg har faktisk endel lesere som ikke kommenterer. De kommer fra de utroligste steder.
Det er alltid en liten seier når noen har googlet noe og klikket seg inn på bloggen min :)

Jeg er ikke helt inne i dette med Nib, blogging, kommentering etc. Jeg bruker Nib til inspirasjon til små prosjekter i hjemmet. Og skjønner ikke helt hvor kommentarmisunnelsen kommer fra.

Takk for en flott blogg - og alle medlemmene (som ikke får kommentarer av meg). Dere er til stor inspirasjon!

Ingunn sa...

Takk for et veldig godt innlegg. Akkurat slik du beskriver det har jeg til tider følt det. En dag sa jeg til min familie. Jeg tror ikke bloggjentene liker meg. Men så ble det mer respons. Hver gang jeg har vært litt nedfor øker kommentarene. Kanskje har jeg tenkt mer på leseren og laget bedre innlegg akkurat da, eller at jeg har fortjent det da.

Hvem vet? Små opp- og nedturer har man som blogger. Man lærer masse om nettet, om interiør og om seg selv.

Alt i alt har jeg oppsummert og funnet ut at det gir masse og koster litt. Da fortsetter jeg/vi.

Klem fra Ingunn (Hjemmets Gleder)

My home is my Castle sa...

Kjenner meg igjen her jeg og...
Sliter med denne samvittigheten innimellom når ikke jeg får svart alle de som er innom meg...
Men.......... Vi MÅ prøve å legge det til side og ikke tenke for mye på det...
Jeg vil og si til alle at jeg setter veldig stor pris på ALLE kommentarer inne hos meg :)) Tenk at noen gidder å lese det JEG skriver :)) Og ALLE kommentarer er like gode :)))
Tuuusen takk til alle dere som besøker meg :))

Klem,Kari

Havets Datter sa...

Så bra skrevet :o)

Anonym sa...

Kjempebra innlegg- enig i det meste:-)
Velger den positive vei, svarer så langt jeg orker og prøver å kommentere( i positv retning!) så ofte jeg har anledning:-)
Syns dette forumet(NIB) er veldig bra:-)
Klem til alle flotte bloggere "der Ute" , Hege.

Simple Lovely sa...

Bra skrevet Storeflittig!
Jeg begynte å blogge for noen uker siden, og må si alt jeg har opplevd i blogglandia er veldig positivt.
Det er et samfunn der jeg føler jeg har blitt tatt imot med åpen armer. Utrolig med kjekke og varme mennesker jeg har blitt kjent med. Og det må jeg si jeg er kjempe glad for! Synd at det finns noen som vil være negative, men da må vi støtte hverdandre og husker hvor mange positive kommentarer vi får.

marie sa...

Etter snart fem år som blogger (du verden som tiden går) kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har forstått det med å måtte kommentere tilbake kjappest mulig. Jeg er litt der at min bloggrunde blir ulik fra gang til gang.

- Noen ganger blir det fryktelig kort. RL tar jo tid.
- Andre ganger blir den lang og utforskende med fokus på å finne ny inspirasjon.
- Noen ganger tar jeg utgangspunkt i de som kommenterte hos meg en tilfeldig dag og surfer videre fra deres blogger.
- Andre ganger igjen blir det gjenvisit fort fordi noen har spurt om noe.
- Og noen gager surfer jeg etter noe spesielt og da er det det som bestemmer hvor jeg havner.


Jeg prøver å legge igjen en del kommentarer. men dagsformen avgjører.

Jeg tror at om man blir for fokusert på forpliktelser med blogginga går man lei.

Marie sa...

Jeg må si meg helt enig med storeflittig her. Selv blir jeg skikkelig glad når noen har kommentert hos meg og syns det er så koselig! Også er det like koselig å legge inn kommentarer hos andre :-)
Jeg koser meg her i blogglandia!

Magdalena sa...

FLOTT skrevet, storeflittig...!

bloggingen er ingen konkurranse i seg selv!

Hilde Heimdal sa...

Bra skrevet!!

Jeg som er ganske ny her er jo ikke helt inni dette, og det var flott å høre litt om det du skrev her!!

Jeg har tenkt på dette med å ikke få svart alle, dårlig samvittighet osv.....så godt du tok dette opp!!!

Ellers syns jeg det er så mange hyggelige mennesker og kjempekoslig å få kommentarer!
Ikke at jeg skal være "noe" eller ha noe finere enn andre, det er IKKE målet mitt her inne :)Men gøy å få inspirasjon og snakke om interiør:)

Fra begynnelsen tenkte jeg at det virket som smisking at alle skulle skryte så voldsomt...hehe...men det kommer vel av at jeg ikke er vant med så myyye positivt på en gang hehe:)

Flott at dere tar opp sånne temaer :)

Bente sa...

Enig med Bella, jeg!

Landcharm sa...

Ja, dette var godt å lese. Jeg setter veldig pris på alle hyggelige og oppmuntrene kommentarer. Jeg liker også å legge igjen et lite visittkort når jeg selv er på runde. Det er så utrolig mye fine blogger, og flotte bilder rundt omkring. Jeg klarer ikke å henge med i å alltid svare på kommentarer, og har hatt mye dårlig samvittighet for det...

Villa von Krogh sa...

Vi skal ikke ha dårlig samvittighet... Har ikke alltid tid til å gi alle oppmerksomhet hele tiden, selv om jeg skulle ønske det da. :)
Det er og blir en koselig hobby! :)
Ha en fin hel alle damer og menn?!
Stoor varm klem fra asker

M sa...

Jeg tenker ikke så mye på hvor mange kommentarer jeg får, annet enn at det varmer, selvfølgelig!!

Jeg fikk mye respons på mitt "introduksjonsinnlegg" New girl on the blog. Jeg ble så glad! Det er så herlig å bli tatt godt i mot.
I en periode hvor ting har vært kjipt, er det å blogge en positiv øvelse i seg selv. Å få venner som er like opptatt av interiør som jeg er helt fantastisk!
Jeg er flinkere med tekst enn med bilder, og har ikke helt kommet i gang med bildeblogging...men har likevel fått mange gode bloggevenninner.

Da jeg skrev et innlegg om sorg, fikk jeg også veldig stor respons på e-post, i tillegg til kommentarer....DA var det vanskelig å få tid til å svare alle, spesielt på e-post.
Fordi det innlegget rørte mange, fikk jeg e-poster fra anonyme og bloggere som ville fortelle om hvordan de har opplevd sorg.
Jeg hadde VELDIG dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne "holde kontakt" pr. e-post med flere som ville det.
Jeg har ikke kapasitet til det, rett og slett!
Da er det lettere å kommunisere i kommentarfeltene!
Jeg er altså helt enig i hva du skriver her om dårlig samvittighet.

Så til misunnelse.
Jeg synes det er merkelig hvis noen snakker om å "fortjene" kommentarer.
Hva er det for noe vås?
ALLE fortjener jo tilbakemelding på flotte innlegg, men det er jo ikke alltid at man rekker rundt, og det blir vel til at man besøker noen "faste" går jeg utifra?
Det kan gå på selvtilliten løs om man skal bruke antall kommentarer til målebånd for hvor godt ens eget innlegg er.
Min filosofi er at bloggen skal gi meg glede, og ingenting annet!
Så får vi se om det går! Foreløbig stemmer det, så jeg blir nok en liten stund til!
Klem til alle bloggere fra meg

Villa Luftslottet sa...

kjempebra skrevet:)
Ja, det er så rart med det....nå har jeg også blogget litt over året, og jeg er langt ifra en av de såkalt populære bloggene, men jeg har nå mine få og gode bloggvenner føler jeg, noen kommer og noen går....jeg er i perioder veldig lite rundt om og besøker andre og kommenterer på grunn av at jeg ikke har tid - men jeg opplever at de fleste er ganske så overbærende når man rusler tilbake på plass;)
Men du verden så mye inspirasjon jeg har plukket med meg etter at jeg begynte å blogge!!!!
MYE VERDIFULL LÆRING FOR DE SOM ØNSKER OG LIKER Å HOLDE PÅ I HUS OG HAGE:)

ralfefarfars paradis sa...

Som ny blogger synes jeg det er artig med kommentarer, men det er jo ikke derfor jeg blogger..når jeg titter på andre blogger prøver jeg å legge igjen en liten hilsen...særlig når de skriver at de synes det er ekstra hyggelig o.l. Før jeg fikk egen blogg leste jeg mange blogger uten å legge igjen kommentarer, men med egen blogg synes jeg det er mer naturlig å gjøre det. Hvis man ser noe man liker på en blogg, er det jo hyggelig å fortelle det..Hvis jeg får en kommentar bruker jeg å hilse tilbake, eller vente til personen oppdaterer sin blogg- også skrive en kommentar. Kjenner meg igjen på at man mister lysten til å skrive kommentarer hvis man aldri hører noe fra vedkommende..da lurer jeg litt på om vedkommende vil ha kommentarer eller ikke..i alle fall hyggeligere å skrive hos noen som faktisk svarer i ny og ne..da får man jo bedre kontakt også...
Uansett så er det jo så mange blogger at det skulle være mulig å finne noen som passer. Så er det en veldig hyggelig og oppmuntrende tone her inne..og masse inspirasjon å hente..

Lisemoren sa...

Jeg har aldri tenkt at dette var en dårlig eller kjedelig blogg når jeg har besøkt noen, jeg liker mangfoldet og at man kan finne noe for enhver smak her inne. Men jeg har tenkt mange ganger at dette var en ekstra flott blogg, fordi jeg syns noen har det lille ekstra. Det er hos dem jeg "faller for" jeg kommenterer. Andre ganger er de en lur ide, en flott historie eller et nydelig bilde jeg blir inspirert av eller gleder meg over. Da kommenterer jeg også.

Så er det jo også slik at når man har blogget en stund blir man jo kjent med og får gode venner her inne. Da kommenterer i hvertfall jeg oftere hos dem, for man får en annen relasjon, det er som å besøke en god gammel venn.

For de superpopulære bloggene så tenker jeg at det er jo en grunn til at de er populære, det er jo som å ta frem et ukeblad og bare kose seg. De er flinke til å skrive, fotografere, har humor og selvinnsikt, og fornyer seg hele tiden. Jeg ser at noen får over hundrede kommentarer innimellom, og det ville jo tatt hele natten å svare alle dem. Det spørs om vi som er fans kunne kost oss så ofte med nye innlegg fra dem dersom de skulle følt et slikt press. Nei takke meg til et nytt innlegg i stedet.

En annen ting er jo at selv om jeg liker godt sidene til en annen er det jo en ærlig sak dersom de ikke vil prioritere mine sider fordi de har andre afvoritter. Det er jo tiden som setter grenser for de fleste av oss.

Jeg føler meg fri til å kommentere hvor jeg vil når jeg vil, og vil ikke føle noe press om at jeg MÅ noe som helst. Bloggen er mitt fristed, og skal ikke føles som en forpliktelse syns jeg. Jeg har heldigvis ikke så mange besøkende at jeg ikke rekker å ta turen innom dem, og prøver å gjøre dette fordi jeg velger det og syns det er hyggelig. Men det er ikke alltid jeg rekker det samme dagen eller uken, og da mister jeg ikke nattesøvnen av den grunn.

Ha en god helg alle sammen.

ingridmarie sa...

Så enig så enig med deg,Storeflittig! Det skal jo vere kjekt å blogge! Stress trenger vi ikkje meir av, det er det nok av i Norge i dag! Og må bare legge til at duverden så mange hyggelige og vennlige damer som finnes her inne på NIB: KLOKE, FLINKE, KREATIVE, MED HUMOR OG SJØLVSAGT MED BLIKK FOR VAKRE INTERIØR; Det er stor stas for meg å vere med i eit slikt positivt felleskap:)So ikkje gje dåke damer! Blogg i veg!

Anonym sa...

hei

At noen-meg selv innklusiv-har satt spørsmålstegn ved hva som hører hjemme på en interiør blogg virker det som om det har blitt endel diskusjoner om.
Det er vel en grunn til at bloggeverden består av grupper? Jeg logger meg ikke på fotball.no for tips til fornyelse av kjøkkenet.
Flittiglise har merket seg dette og ber nå nye og gamle medlemmer stramme inn litt,det har vært en klar utvanning av begrepet interiør. Så kanskje noe av kritikken har vært konstruktiv?
Som jeg har sagt før så ber dere om kommentarer på innleggene deres-det står ikke at de MÅ være positive.
At noen reagerer og peker på det negative tror jeg må til for at NIB skal fortsette å være et inspirerende og interessant forum. Man må ikke på død og liv være NIB medlem,det finnes masse andre blogge grupper. Det blir litt som min Mormor som alltid satte seg i røykekupé-og ba sine medpassasjerer stumpe røyken fordi det sjenerete henne-hun syntes det var en mye hyggeligere stemning hos røykerne.
For meg som er stor nettbruker, setter pris på og benytter meg av bloggeres kunnskap og ønske om å dele dette med oss andre håper jeg at NIB medlemmene vil ha litt "yrkesstolthet" og ikke la det flyte helt ut.
I begynnelsen trodde jeg det bare var meg som syntes noe var feil men så oppdaget jeg jo at alle innlegg som ikke var nesegrus beundring ble slettet.
Ha en riktig fin dag

PS Har ikke egen blogg og ofte får jeg ikke brukt google-konto navnet mitt pga teknisk feil.Etter å ha slettet og måttet ofte skrive alt omigjen går jeg ofte ut under anonym. Dette gjelder også på skrytekommentarene mine men det plager visst ingen.

Mitt hvite hus sa...

Bra skrevet Flittiglisene..
dette forumet håper jeg ikke får misunnelsen inn... Den er stygg og skummel..

få eller mange hilsener.??? jo jeg blir glad for hilsen. men blir heller ikke sur eller noe annet hvis noen ikke hilser tilbake.
Jeg legger igjen hilsen hos folk uten å tenke så mye på om de legger igjen en hilsen hos meg..


Men skjønner tanken hos de nye når de kikker rundt på bloggene..
Min regel er hvis du legger igjen en hilsen kommer det alltid noen å hilser på hos deg også..
Dette skal være et fristed for meg iallefall...et fristed for misunnelse, dårlig smavittighet og jag og press...
For meg skal dette være moroO=)O=)


Ønsker dere alle en fin helgO=)

Anonym sa...

Hjelp,

Hvorfor må dere alltid svare med at en som kommer med litt kritikk er misunnelig !!

Anonym sa...

Hjelp,

Hvorfor må dere alltid svare med at en som kommer med litt kritikk er misunnelig !!

(eddas) sa...

Flott skrevet.....