Diskusjon. Kommentarer: Himmel og helvete

Nå følte jeg det var på tide med en diskusjon, og i dag har jeg lyst til å ta opp dette med kommentarer igjen. Uansett hvor i bloggekarrieren vi er, er det noe de fleste er opptatt av.

Vi har alle vært nye bloggere, og fra tid til annen får vi på Nib mail av typen:

"Nå har jeg blogget en hel helg og lagt ut flere innlegg. Jeg har kommentert på mange blogger, og blitt medlem på Nib. Allikevel har jeg ikke fått mer enn 4 kommentarer. Hva er galt med bloggen min?"

Hallo? Er det noen som leser bloggen min? Etsy: ohmycavalier

Jeg blir litt nostalgisk når en slik mail kommer inn. Selv om det bare er litt over ett år siden vi begynte å blogge, må jeg si jeg savner den entusiasmen jeg hadde den første bloggehelgen.

I starten husker jeg det var helt utrolig at en person jeg ikke kjente, en vilt fremmed, kom på besøk inn til oss. Og ikke bare det - la fra seg en hyggelig hilsen! Det var nesten uvirkelig.

De første innleggene gav ingen kommentarer, men etter hvert kom det et par hilsener på det vi la ut. Kommentarer var viktig og jeg ble i hemmelighet litt fornærmet hvis jeg aldri fikk svar fra en blogger jeg la inn mange kommentarer til. Jeg husker at jeg forsto med hodet at det sikkert ikke var alle som hadde tid til å svare til et hvert tidspunkt. Men allikevel da! Hi, hi. Husker jeg kunne gå inn flere ganger om dagen, for å se om vi hadde fått nye kommentarer. Alt var nytt og spennende, og tålmodigheten lik null.

Etter hvert ble kommentarene en måte å holde små samtaler med gode bloggevenner i gang på. Vi finner jo alle bloggere vi føler nærhet til, og som lyser opp hverdagen med sine kommentarer. Og med nærheten kommer innimellom skyldfølelsen. Huff -nå har jeg ikke fått vært inne hos den eller den og kommentert på lenge. Det burde jeg. Huff - nå har jeg ikke fulgt opp den kommentaren fra hun nye. Det burde jeg. Nå tror hun sikkert at jeg ikke gadd å kommentere hos henne.

Kjenner dere denne følelsen? Det tror jeg. For hvor mange innlegg har du ikke lest som starter med: "Først må jeg bare unnskylde for at jeg ikke har kommentert så mye i det siste." Jeg vet om flere som mister lysten til å blogge fordi en sitter med dårlig samvittighet.

Så er det dette med å bruke kommentarene som et mål på hvor vellykket eller stor en blogg er. Rundt om på bloggene er det alltid noen som skriver at andre blogger får flere kommentarer enn de fortjener. Kommentarmisunnelse kan komme snikende på enhver hvis en først blir litt hektet. Når det går sport i å sanke mange kommentarer, kan det bli ganske slitsomt å være blogger.

Er det her Fru Anonym sitter? Car Mobel via decor8

Fru Anonym dukker fra tid til annen opp med negative hilsener (99 % av de anonyme kommentarene er tross alt positive). Det kan føles tungt og urettferdig når noen kritiserer. For hvem blir ikke lei seg hvis noen stopper deg på gata og sier: "fy søren, den jakka var STYGG!".

Jeg er ei ganske tykkhuda gås, og greier ikke helt å ta sånne kommentarer så alvorlig. Altså, om en helt fremmed føler for å øse av seg edder og galle i en kommentar, så vær så god. Jeg har skjønt at nettet er en arena hvor mange kan få ut det de ellers bare brenner inne med. En kan ikke bli likt av alle. Det er helt ok. Ta Sissel Kyrkjebø som eksempel. Hun er en av Norges største artister, og elskes av mange. Allikevel er det mange som får mark i magen bare de hører navnet. Da tenker jeg at vi som tross alt bare har en liten blogg, ikke trenger å bli helt fra oss pga en stygg kommentar. Allikevel må jeg innrømme at også denne gåsa kan bli lei seg og ikke minst sliten, hvis jeg har en tøff dag.

I dag har jeg derfor lyst å oppfordre Nibs medlemmer til å ikke ta dette med kommentarer så seriøst. La oss si nei til dårlig samvittighet når vi ikke har tid til å kommentere hos andre. La oss ikke gjøre en kjekk hobby til et stressprosjekt. La oss ikke bli fornærmet hvis noen ikke kommenterer tilbake. La fru Anonym komme med sitt sure oppstøt, og slett kommentaren - uten å bekymre deg mer for den. Og ikke minst - la oss unne hverandre mange kommentarer. Det er bare en blogg...

Hehe: Nå tror jeg til og med Runar Søgaard hadde vært stolt av kommentarmisjoneringen vår!
Hva tenker du om dette med kommentarer? Vi hører gjerne din ærlige mening - men husk å holde diskusjonen på et greit nivå, her på Nib skal det være plass til alle!

Storeflittig