Denne nettsiden siden har flyttet til Norskeinteriorblogger.no

søndag 11. mai 2008

Ukens diskusjonstema: "Personlig stil?"

Stadig kommer vi interiørentusiaster over reportasjer i interiørmagasiner, i aviser, på nett og blogger hvor bilder fra de herligste hjem presenteres. Felles for de fleste er utsagnet "jeg vil at hjemmet mitt skal si noe om hvem jeg er, at det skal være personlig og uttrykke noe om min personlighet". Hørt det før?

Samtidig som at utsagnet " jeg vil at hjemmet mitt skal utrykke hvem jeg er" gjentas til det kjedsommelige, ser vi at bildene fra de samme hjemmene også er preget av brett i fattigmannssølv med kubbelys på, green gate kopper og madonnafigurer, hvit stil og dronning ingrid pelargonier;0 (sparker meg selv litt også her!) Vi preges og formes altså av hverandre, kanskje mer enn vi tror? Og det er jo ikke noe galt i det!?

Hva er viktig for DEG i ditt hjem? Hva er personlig, hva gjør at hjertet DITT "hopper over et slag" når du ser det og du tenker; dette er SÅ meg!? Hva er det i DITT hjem som har overvunnet motediller, og stolt stått i mot selv om majoriteten sier det er "feil"? Hva gjør deg glad i hjemmet ditt?

36 kommentarer:

christinasinteriør sa...

Hei!!
Man blir vel ofte fristet til å snu stilen etter alt det fine og kreativiteten som finnes. Men jeg har hatt en og samme stil "heldigvis" i mange år. Men har en tendens til å forandre på interiøret,farver på tekstiler,gardiner etter årstidene etc.. Det syns jeg er kjempegøy. Men stilen skal forbli for den er jeg fornøyd med.
Min stil er meg!
Ha en fin dag alle bloggvenner!!

Blått er flott sa...

Det er to ting jeg har drømt om å få ha i huset mitt så lenge jeg kan huske, og det er badekar med løveføtter og en stor kakkelovn.
Badekaret er jeg veldig glad i, og jeg tror også ovnen kommer til å gi meg tårer i øynen hver gang jeg går forbi (både pga pris og utseende).

Ellers rundtom i huset så føler jeg egentlig at jeg akkurat nå har funnet den stilen som er meg, noe gammelt som er hvitmalt, noe som er beholdt som det var/er, og noe nytt - altså en god blanding av både minner og nye ting!

GundaM sa...

Wow, et litt toutchy tema da...Men må jo svare på dette her;D

Må begynne med begynnelsen; Da jeg var liten var jeg helt forferdelig til å ta med meg flotte steiner inn og legge rundt omkring i huset til min mors store forargelse!
Den dag idag er jeg glad i steiner og jeg har de i vinduskarmen, på badet, på terrassen utenfor vinduskarmen...Helt ytterst i hagen men likevel slik jeg kan se de fra sofakroken;) Disse stenene gjør meg lykkelig og jeg tror kanskje det handler om helheten!
Kanskje er jeg en slik Feng sui dame eller hva de no kaller det?

Og det som også er viktig for meg i et hjem er atmosfæren... En kan vaske og skrubbe så masse en bare vil, men er det ikke riktig atmosfære..?Nå skal det sies jeg har en ganske så sterk intuisjon da og merker energier i hus ganske så godt;)

Hulda sa...

Det er sant, man blir selvfølgelig litt påvirket av alt det fine man kan se og kjøpe. Inspirasjon, kalles jo det. ;) Jeg har alltid likt blomstermønster og romantiske interiør. Liker veldig godt Carl Larsons malerier av fine interiører, det er slik jeg liker å ha det.

Her hjemme er det spesielt to ting jeg er veldig glad i. Det ene er et stort maleri som morfaren min har malt av hytta vår. Det er ei gammel steinhytte, som han selv har bygd. Det har fått en fin plass i stua.

Det andre er et rundt, hvitt bord, som pappa har laget til meg. Nydelig!!

tinemor sa...

Hei.
Må vel hive meg på her.
Det er ingen tvil om at man blir påvirket av blade og mote og hverandre. Men en egen stil skinner igjennom, syns jeg hvertfall selv.
Vi har alltid hatt mørke møbler, eik. Dette innvisterte vi i da vi giftet oss og har følgt oss hele veien. Men er nok ikke glad i å ha det for mørkt rundt meg, så har derfor lysnet det hele med lyse vegger og lyse gardiner. Vi har et vitrineskap i eik som vi kjøpte rett før vi giftet oss, og det er vi veldig glad i.
Men nye ideer og planer blir lagt, med innspirasjon av tiden og moten. Man forandrer seg jo med årene og dermed også smaken.

fru Pink sa...

Takk for alle fine svar!

Helt enig med deg Gunda M, at dette er et litt touchy tema. Og må jo innrømme at det er litt hensikten også, siden det skal være et diskusjonstema så må jeg gå ut litt hardt til verks;) Jeg håper det ikke støter noen allikevel, dette slår jo rett tilbake på meg selv.. Jeg er jo selv blant de som liker å si at jeg har en personlig stil - men samtidig har jeg jo kjøkkenet fullt av Arne Jacobsen kopier;) Hehe..

Mannen min mobbet meg litt om innlegget; ja, dette var jo sosiologi på høyt plan.. Blir vi påvirket av hverandre, hmm, det var noe nytt?!

Det jeg har følt litt de seneste årene er kanskje at selv om vi lever i individualismens tidsalder, er det kanskje sterkere føringer knyttet til hvordan vi "skal" ha det hjemme enn noen gang? Samtidig som det personlige og kreative hegnes om, har "halve" Norge Syver-stoler og ellipse bord.. (ja, vet at de kanskje er litt ut nå også, da..)

Men det er ikke tvil om at personlig stil må være en god miks mellom det man inspireres og fascineres av i motebildet og ellers, og det man opplever er "seg".

Jeg har en brun kommode jeg har arvet etter farmor, med løveføtter og messingknotter. Den vil aldri bli malt, den skal få være slik den alltid har vært og bare stå å skape ennå mer historie:)

Jorunn sa...

Artig tema å ta opp synes jeg, selv om det kan være litt touchy.
Jeg har helt siden jeg var jentunge vært glad i gamle ting,og dro ofte med bestemor på auksjon. Jeg hadde ikke så mye penger å kjøpe for, men det er sikkert 20 år siden jeg kjøpte en gammel koffert (som er så in nå vet dere), samt et gammelt bord som ble malt hvitt. Dessuten har jeg arvet noe av sølvtøyet bestemor kjøpte, og må ikke glemme spisestuemøblene vi har i sommerhuset vårt. Jeg innrømmer glatt at jeg blir inspirert av andres innredning og hermer litt. Synes det er fantastisk å gå i intriørbutikker som f.eks Chicas og Venner og Cornelias Hus, og få ideer til hvordan jeg kan bruke alle tingene jeg har hjemme.
Stilen tilpasses også stedet man bor, nå bor vi i en liten leilighet og da gjelder det å utnytte plassen og potensialet. Mine venninner som er mindre interesserte i interiør enn meg, eller liker det mer stilrent, sier jeg har en typisk Jorunn stil, og det liker jeg å høre :o)

Miamor sa...

Forskning sier at man blir lik gjennonsnittet av sine beste venner.. Tror kanskje det er noe i dett, Det betyr at man må velge sine venner med omhu :)
Klart vi blir påvirka! Før jeg begynte å snuse på interiørblogger, var jeg funkishusdame med ønske om en litt minimalistisk stil , men det har blitt litt mer småkoslig i hjemmet etterhvert..Tror det er en prosess vi er i hele livet, og tar med oss litt her og der... Vi forandrer oss jo på et vis hele tiden , men håper det er litt substans i de fleste av oss....

Anniche ♥ sa...

Supert tema!

Jeg satt faktisk på en lengre kjøretur i dg , leste et moteblad og funderte over dette tema;O)
Nemlig , det som alltis slår meg er dette : jeg har min egen stil , uansett trender ...
Men hmmmmm, disse hjemme hos reportasjene eller klesgarderobene som blir vist er ALLTID super trendy , hehehe....
Ja , men slik er det vel bare ;O)

Og jeg må jo uansett innrømme at slik er det her i heimen også.
Mye byttes ut etter trender , men i den grad de tiltaler meg . Jeg putter ikke noe inn i mitt hus fordi det er "mote" (eller på meg ) Det er alltid utfra og i min grad av egen smak ...

Det som alltid får leve her i huset er vår kunst , uansett trender , så har vi våre kunstbilder på veggene. Mange har fulgt oss i mange år, og står kanskje ikke i stil til alt , men det er dyrebare skatter som vi elsker å omgi oss med.

Klem A

Emmeline sa...

Bra tema:)

Jeg syns vel at hvis man følger nøye med på bloggene så oppdager man etterhvert at bloggene ikke er så like som det kan virke som ved første øyekast.
Men at man blir påvirket; helt klart!! Likevel så er det et rart fenomen.
Jeg husker da jeg oppdaget fattigmannssølv for første gang. Jeg leitet overalt for å få tak i en så lysestake, og var lykkelig da jeg oppdaget noen staker på nett i en dansk nettbutikk...
Så går det noen år, og plutselig er det fattigmannssølv OVERALT:)

Jeg har lagt merke til at noen bloggere pleier å ligge et hestehode foran når det gjelder ulike trender....Det de liker blir gjerne ultrapopulært i løpet av noen år, men da er de allerede videre til neste etappe. Feen er absolutt en sånn dame; forut for sin tid!!

Da jeg vokste opp var det kunst og malerier overalt i huset.
Når jeg blogger fra mitt eget hjem, ser jeg at det hadde vært
penere dersom jeg hadde fjernet mye fra veggene mine...men jeg klarer det likevel ikke. Jeg blir ret og slett litt urolig dersom jeg ikke har bilder på veggene-- snurrige greier.

Til syvende og sist er det vel sånn at om vi kopierer en trend, så henger det sammen med at den ligger tett opp til vår personlige smak:)-uten at jeg kan garantere for at jeg fremdeles har et hvitt hjem om ti år. Man skal aldri si aldri!!!

prinsessa1976 sa...

Dette kommer til å bli en stil. he he he

Helt siden jeg og mannen flyttet sammen har jeg vært opptatt av interiør.

Jeg visste hva jeg likte men fant ingen slike ting i butikkene. Jeg likte litt sånn gammeldags, madikken stil, svart hvite foto, blomster, hvitt, roser, dansk landstil osv og ikke minst sølv. Helst skulle det se gammelt ut.

Etter mange år med prøving og feiling så var vi på ferie i Danmark.
Der så jeg lyset....jeg fant et skilt som det sto" vi er i haven" på.

Da falt alt på plass. Hele den turen sugde jeg til meg inspirasjon til jeg kom hjem.

Når jeg kom hjem hadde synet på alle de arvede tingene som jeg hadde stuet bort fordi de ikke passet med stål og stil forandret seg.

Rett etterpå slulle vi på en helgetur opp til min søster og på veien stoppet jeg for å kjøpe lesestoff...der fant jeg mitt første vakre hjem og da skjønte jeg at det er en stil som er slik og ikke minst JEG ER IKKE ALENE.

Når jeg kom tilbake fra turen surfet jeg nettet og hva fant jeg ????
Hundrevis av damer som hadde samme stilen, gleden over tingene og endelig hadde jeg liksom et navn på det jeg likte.


Dette er nå noen år siden og etter på det har jeg vært tro mot min egen stil.
Å så har jeg fått mange, mange nye venner med på kjøpet av denne interiørstilen:O)

Ha en deilig kveld.

alvorada sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Bestemors vindu sa...

Jeg føler nok at min stil nå er i ferd med å ta meg igjen. Fra jeg var ganske liten har jeg smlet på "skrot" som andre skulle kaste. Min mor var rett og slett fortvilet. Som da de pusset opp rommet mitt med blomstret tapet, og jeg dro inn 3 potetkasser og rekve som jeg fant i fjæra og lagde hyller til dukkene mine. Selv syns jeg hylla var genial. Det syns jeg den dag i dag.

Men min store drøm, som jeg har hatt så lenge jeg kan huske, er å bo i en middels stor sveitservilla. Eller et våningshus.

Der jeg kommer fra står den gamle prestegården. Hovedhuset sto ferdig i 1898 og var etter datidens oppfatning en storslått bygning.

Fra før jeg var syv år vandret jeg rundt i dette store huset og ønsket at det en gang skulle bli mitt. Men så har ikke skjedd. I huset er det et stort kjøkken, 4 store stuer, hall og glassveranda.

I 2 etasje er det to fløyer med to store rom i den ene fløyen og 3 i den andre. Alle rommene har god takhøyde. I dag er bygningen omgjort til gjestgiveri og alle rom i 2 etasje har eget bad.

Når det gjelder stilen i mitt eget hjem, så har den som sagt innhentet meg. Jeg har alltid vært glad i gamle ting. det eneste moderne møblet i min stue, er sofaen og tv- bordet. Men jeg har planer.. Ellers er alt det andre gammelt, arvet, eller pusset opp.
Men jeg har vært påvirket i stor grad av trender. Men det skal sies. jeg heiv ut syreluta kommoder og vitrineskap til folks store forferdelse lenge før det gikk av moten. I dag angrer jeg litt. Jeg kunne jo ha malt det.

Så vet jeg ikke om det er så trendy akkurat å flytte til utkantstrøk, men det akter jeg også å gjøre. Så fort som mulig.

Minime sa...

Jeg er enig med de foregående at vi kopierer nok de vi ligger nært opptil. Jeg kopierer f.eks ikke ellipsbordet etc selv om halvparten av de trendy hjemmene har det. Det er ikke meg. Min stil er overlesset. Minimalistisk er vel moderne nå, men det har jeg aldri sjans til å ha. Det blir så nakent, som en munkecelle. Det skal henge ting på veggene og stå ting fremme ellers ser det tomt ut for meg. Farger på veggene er også min stil. Når jeg ser reportasjer og bilder fra hvite hjem synes jeg det er kjempenydelig, men ikke helt meg. Jeg holdt på å male stuen turkis, men forbarmet meg over gubben. Veggene ved spisestuen er idag Kaffe Latte. De skal bli oransje. Det høres kanskje gyselig ut for noen, men jeg tror det kan bli fint. Og for å si det; forrige eier malte det Kaffe Latte (fordi det var mote antar jeg) og ikke jeg.

Interiør og Eksteriør sa...

Artig tema! Føler meg litt avvikende i stilen i forhold til flertallet her.

Ja, hvilken stil har jeg egentlig? Må si jeg sliter med finne hva den egentlig kalles... "min-egen-retro-minimalistisk-fargekontrast-stil"
Har nøytrale farger på vegger og gulv (grå og hvit), men elsker å sprite opp med farger. For eksempel inn med litt turkise detaljer på badet som håndklær, såpe, matte ol. Vips så har jeg et nytt "sommerbaderom".

Jeg er glad i forandringer samtidig som jeg er veldig opptatt av praktisk funksjonalitet. Det preger nok derfor min stil mer en "moten" gjør.

Syns det er kjempe lekkert med slike "kreative hjem" som mange av dere har (samt min mor) med blomstrete og hvit, små kreasjoner med fattigsølv, Tilda-dukker og Quillede tepper, men jeg konverterer nok ikke dit ... ikke enda:-)

Storeflittig sa...

Hei! Jeg har litt schizofren stil. Kan vimse fra det ene til det andre i løpet av minutter og får ALDRI bestemt meg for hva jeg liker best. Jeg finner inspirasjon her og der, og liker mange forskjellige typer interiør.

Har innsett at jeg liker de litt rare tingene, de som skiller seg litt ut. Det kan fort bli slitsomt når en ikke har så mye plass:)Nå sitter jeg i en orange/lilla/svart/rød stripete sofa. Den skal ut, for å si det sånn.

Akkurat nå er jeg på retrobølgen. Får se hvor mange minutter det holder:):)

Hespe sa...

Hei på dere!
Vi blir jo så absolutt inspirert av hverandre, og det som er trenden. Men, tror de fleste likevel har en "rød trå" - stil - som er ens egen. Iallfall er det slik hos meg! Man kan jo ikke skifte ut ALT, bare for å følge med i tiden, og da er det heller at man bytter ut ulike detaljer, med det mere trendnære.

Selv er jeg veldig opptatt av å ha et personlig interiør. Gamle arvede møbler, eller ting som jeg linker til minner, er det som betyr mest for meg! Dette er også det som skaper den "røde tråden" hjemme hos meg, og som følger meg uansett trendbilde....

Strålende dag til dere alle :o)

Luftslottet sa...

Smaken min, må jeg innrømme, forandrer seg litt etter hva som er "in" og etter årstidene, men jeg står fast ved den litt "bohemske" stilen, men har klart å nøytralisere den litt, med tanke på at vi tross alt er flere i huset:)
-Og gamle og kjære minner, ting og tang og gaver, ungenes produksjoner.... prøver jeg å holde fast ved:)

Anna Lisa sa...

Klart man får inspirasjoner fra andre og fra blader og slikt.
Eg personlig har aldri fulgt moten når det gjeld interiør. Har altid bare trasket mine egne veier og visst kva eg har likt fra eg var ganske liten faktisk. Eg huskar at alt det gamle og det som var arvet i mormor sin heim ble eg tiltrukket av,helst lyse og lette ting. På 90-tallet når alle ville ha mørke farger og parkett sa alle til meg at eg var rar som valgte fylleryer og gammeldagse furugolv..Heimsydde, florlette gardinkapper på stua og lyse vegger og tak...Og handlet hovedsakelig møbler på loppemarkeder mens andre dro på Møbelringen og kjøpte dyre skinnmøbler.Skinnmøbler er et stort NEI i mitt hus..hehe... Tror det er slik eg altid har vært.
Det eg liker best i min heim er nok alt det lyse...gulva er hvite, taka, veggane, gardiner og møbler. Er også veldig glad i kurvmøbler og har heilt dilla på korger til å oppbevare ting i. Er også glad i å henge opp speil over alt. Føler det reflekterer lyset og gir større romfølelse....Liker å ha harmoni i interiøert, absolutt ikkje minimalistisk men ikkje for mykje overflod heller...Søte roser og striper får meg også til å smile... :) Det var bare litt av meg...
Ha en fin kveld:) Klem

Tone sa...

Jeg blir nok abslolutt påvirket, men føler alikevel at jeg er tro mot meg selv. Har trålet loppemarkeder fra jeg var tolv år gammel, og hatt hvite vegger i minst 10 år. Akkurat det med hvite/lyse vegger tror jeg at jeg alltid kommer til å ha. Har funnet ut at det er det som funker best for meg. Noe som alltid har fulgt meg er en gammel sjømannskiste etter min bestefar. Den dro jeg inn på rommet mitt da jeg var barn, og alle i familien min synes jeg var rar...
Ellers så blir jeg nok påvirket av endel amerikanske blogger som jeg er innom titt og ofte. Det er nok der jeg har plukket opp de litt sarte sære pastellfargene som jeg omgir meg med. Jeg tror nok at vi alle plukker opp elementer her og der, men at vi alikevel har personlige hjem fordi vi tross alt og heldigvis er forskjellige :-)

lillelise sa...

hei!!
min personlige stil er vansklig å sette navn på, hvite, brunt og svart med lilla detaljer. koselig synes jeg men mange er sikkert ikke enige.
det som har fulgt meg lengst er de svarte hyllene mine, med hjemmesmidde hylleknikter (tusen takk pappa!) og alle de lilla dupledittene mine.

Kerstin sa...

Hei!
Et veldig viktig tema syns jeg.. For mine tanker går da også videre til andre ting i livet vårt og i samfunnet. Vi blir påvirket av trender og moter kanksje mer eller mindre alle tror jeg . Det viktigste syns jeg er at alle skaper et hjem som de kan trives og kose seg i.
Jeg har alltid vært en loppe dame, gjenbruk. Har samlet på masse opp igejnnom, kan kanksje brukes en gang. Stilen har nok også forandret seg litt. Har alltid hatt en forkjærlighet til det gamle, men kanksje mer i det norske før. Mens nå syns jeg det franske er utrolig fint. Kan vel ikke garantere at det kan forandre seg i fremtiden.
Tror også at vi mennesker forandrer oss, behovene, lystene forandrer seg. Noen kveldstanker fra meg.

Fru Fjeldhammer sa...

Hehe... egen stil ja, hmm.. litt slik som storeflittig jeg, shiczofren stil!! Jeg kan like den ene tingen den ene uka, så for å skifte det ut igjen neste uka!!
Akkurat nå er det hvitt som gjelder her... prøvde å bryte med litt lyseblått, men det klarer jeg ikke å vende meg til! Jeg har fortsatt litt den minimalistiske stilen i meg, for jeg klarer fortsatt ikke masse pynt og dill...
Men vi har vel alle vår egen stil, har vi ikke? Ingen hjem er vel helt like...

Silkepapir sa...

Joda, jeg lar meg lett rive med av vakkert interiør og gjerne mange detaljer. Liker godt å se alt andre har på bloggene sine, og synes ikke man skal skamme seg over å vise frem det som er i tiden nettopp nå. Det henger jo nært opptil interiørinteressen man har, og den vi sikkert være i stadig endring.

I hjemmet vårt er det likevel de gamle arvestykkene og håndarbeidene som står høyest i kurs hos meg. Green gatekopper og House doctor krimskrams kan aldri komme opp mot slike ting.

Aina sa...

Jeg har vel aldri klart følge moten helt, alltid vært for glad i nips, pynt og dillerier.
Var ikke gammel da jeg forelsket meg i et hvitmalt gammelt hus i hjembyen med sprosser og stakitt gjerde. Er ikke helt der enda men drømmer om en dag å ha et slikt hus.

Prikkete, rosemønstrede og lignende tekstiler, lysekroner og annet som er i blesten nå, har jeg elsket lenge, det er bare tilfeldig at det er moderne nå.

Mye blir jeg jo påvirket av og skaffer meg, men forskjellen er vel mulig at når trenden snur så blir jeg igjen;-)

Prøvde meg på minimalistisk stil men det gikk ikke, men jeg prøver jo å oppdatere meg litt...så lenge det er "min smak"

Venner og familie sier at jeg har det hjemmekoselig, noen vil hit på rekreasjon hehe..
Og da er jeg fornøyd for jeg vil heller ha det koselig enn hipt.

God uke videre til alle dere interiørbloggere, uansett stil:0)

Garden Angel sa...

Hei hei!
Jeg skjønner hva du mener!
Ja, man blir nok inspirert av moter og trender, men i tillegg setter man et personlig preg på hjemmet. Først da blir det en god atmosfære i hjemmet:)
Jeg foretrekker det lyst og luftig, men samtidig må jeg ha endel puter og dilldall for å gjøre det lunt og koselig...
Om høsten må jeg ha noe med varme farger i tillegg til det lyse!!!

Behov for lyst eller farger forandrer seg ofte med årstidene!
På sommeren har man jo ofte mye farger utendørs, og jeg synes da det er deilig når det er lyst og svalt inne!
Dessuten synes jeg det er morsomt å forandre rundt omkring i hjemmet vårt!
Forandring fryder vet du;)

Kommer jeg inn på listen her automatisk nå som jeg har lagt igjen en kommentar?
Ha en fortsatt fiiin uke!
Hilsen meg(",)

Huset i Hagen sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Lise sa...

Når du kommer over noe som du bare MÅ ha og ikke kan få det ut av hodet, uansett om det passer med trender og moter, kan det kalles personlig stil!

Lilleliseshjem.blogspot.com sa...

Sånn skulle det kanskje være... virker det nå tro??

Lyst på livet! sa...

Jeg kan jo si litt om hva slags erfaring jeg har etter å ha jobbet som interiørkonsulent i snart 20 år......

De aller fleste vet egentlig VELDIG godt hva de liker, men mange sliter med å sette sammen dette til et helhetlig inntrykk i sin egen bolig. Derfor er det også mange som benytter seg av hjelp til å få til dette :-). Fint for meg som skal leve av dette :-).

Det er jo så mange plasser å hente inspirasjon fra og Blogglandia er et av dem.
I starten når jeg begynt å blogge, tenkte også jeg at "gud hjelpe meg, hvorfor er alle bloggene så like???". Men etterhvert har jeg jo sett at de ikke er så like likevel.
Som også noen sa her; det er lett å få lyst til å snu på den stilen man har hjemme hos seg fordi man ser så mye fint, men i det lange løp lever man langst med et interiør der man er tro mot sin egen stil.

Alt det hvite, landlige tiltaler også meg. Det landlige praktiserer jeg hele tiden, men ikke det hvite. Jeg er avhengig av å ha farger rundt meg. Svigermor holdt på å få hjerteinnfarkt når jeg sa vi skulle ha mørke brune blomsteret gardiner i stua i huset vårt!! Vi fikk tilbud om å kjøpe de hvite som hang der fra forrige eier og ikke kunne hun skjønne at jeg ikke ville det! De var jo så lyse og fine!! Hehe....

Når jeg velger, så velger jeg noe jeg vet jeg kan leve lenge med. Den tid er forbi da jeg orker å skifte ut, pusse opp osv osv... Sannsynligvis bruker jeg meg opp hos andre .-)

Synnøve sa...

Dette er jo egentlig litt interessant! Og tydeligvis noe mange har meninger om :) Tror det ligger litt i bakhodet hos noen at man er litt redd for ikke å være "unik og spesiell" om man har noe som "alle" andre har. Det er nå engang slik at mennesker lar seg påvirke og inspirere av det de ser rundt omkring seg. Alle kan ikke være først ute med "trendene". Jeg opplever selv at jeg synes det er stas om jeg har noe spesielt som ingen andre har, men da er det ofte noe som kanskje er arvet, og dermed har ekstra betydning for meg. Men det gjør meg heller ingenting å legge til detaljer med å kjøpe noe nytt, f.eks en pute fra Kid, og da bryr jeg meg lite om 10 andre bloggere har den samme puta, så lenge den passer fint hjemme hos meg ;)

Og slik blir det jo til at man ofte får en stil som er en salig blanding av nytt og gammelt, det er det i hvert fall hos meg. Det er jo egentlig ganske tilfeldig, og jeg tenker ikke på om det er "riktig" eller ei. Det er jo gjennom et langt liv man kanskje utvikler en egen stil, som kan endre seg litt i perioder, men man kan jo ikke skifte ut alt interiøret hver gang trendene snur...! Mange har jo gjerne en slik blanding av nytt og gammelt, og da er det kanskje det som er gammelt/arvet som gjør deres eget hjem spesielt for dem :)

Rosa sa...

Eg er glad for å lese at det fins fleire stil-schizofrene der ute. Eg kan nemleg ikkje sei at eg har tråla loppemarked sidan eg var 12 år. Eg var med mor mi, men fann vel aldri noko av interesse. Faktisk må eg innrømme at eg til dags dato ikkje har reist på eit loppemarked for å finna noko til huset. Men den siste tida, lat oss sei det siste halvåret,har interessa for interiør begynt å fange meg. Ifbm oppussing av kjøkkenet vårt tråla eg enorme mengder interiørblad, og det gjer eg endå. Eg leitar stadig etter "meg" oppi alt dette.For eg er ikkje fransk landstil, sjølv om eg gjerne vil ha med meg nokre element derfrå. Eg er overhodet ikkje minimalistisk, og har vel igrunn ikkje lyst til å vere det (bortsett frå at eg vil minimalisere rotet som samlar seg overalt - men det går heller ikkje særleg bra).
Og i jakta på mitt interiør-meg, så havna eg altså i blogglandia, og finn så mykje inspirasjon at det knapt er til å halde ut!!
Ja, eg vert påverka, og jau - blandinga av alle desse tinga som eg likar vert vel til slutt min personlege stil?

Koselig koselig sa...

Hei hei
Så fint tema du tar opp her og fine spørsmål også! Takk for det!
Jo for meg er det viktig i mitt hjem at det er meg, jeg følger IKKE noen spesiell motestrøm. Hos oss er det litt mer minimalisme som gjelder men ikke fullt ut. Hos meg er det ønske om å ha minst mulig rot, minst mulig å tørke støv av. Jeg blir bare "stressa" av masse pyntegjenstander og ting og puter og rysjer etc. overalt. Noen få, veloverveide og gjennomtenkte ting er nok for meg.
Jeg synes shabby chic og mange andre stiler er flott, men jeg vil ikke ha det selv. Det er ikke meg.
Men samtidig elsker jeg interiørmagasiner som Country Living, Lantliv og på den andre siden elsker jeg også Allt i hemmet, glossy Hollywood hjem. Det eneste jeg ikke gidder å kjøpe mer er Interiørmagasinet. Det er det samme om og om igjen. Finnes det bare 2 stylister i Oslo og bruker alle rikinger på Oslo vest Helene Hennie interiør? Gjesp!

Laila sa...

jeg har alltid likt det samme. Fra jeg var liten og beundret krystallysekronen og stilsofaen til bestemor og til nå når jeg har mine egne lysekroner og sofaer i klassisk stil.

Mange liker det samme som meg, flere enn for bare noen få år siden iallefall, så det å gjøre det personlig blir for meg enda mer viktig. Ting som er viktige og spesielle for meg, er ting jeg har arvet, fotografier og ting jeg har fått i gave fra familien.
Jeg supplerer med nye ting, og det er klart, nye ting finnes det mange av, så jeg kan risikere å se det samme hos andre. Det er miksen som gjør det personlig. Det jeg har fra før, arvet eller kjøpt selv, blandet med det nye jeg kjøper, enten det er butikknytt eller gamle saker.

Jeg fascineres av gammeldagse former, men liker ikke at det er for shabby. Fint hos andre, men hos meg klør det i fingrene etter å få det "i stand" igjen. Derfor får dere aldri se noe som er pusset på for å se slitt ut hos meg. Men det kan gjerne være et identisk møbel hos meg, bare at mitt er "perfekt" i lakken.

Jeg kan gjerne reise langt for å finne noe som er "meg". I det gamle huset hadde vi en antikk etasjeovn vi hentet i Mandal (5 timer hver vei herfra) og et badekar med løveføtter vi måtte til Oslo (8 timer hver vei)tre ganger for. En gang for å hente det, en gang for å levere det til reemaljering (den som hadde visst at det kun ble gjort i Oslo) og siste gangen for å hente det igjen. Vi har også hentet et gammelt piano i Horten (like langt som Oslo)

Jeg føler jeg så langt har skapt mine egne trender, men samtidig vet jeg at jeg ikke er alene om det. Men det jeg ser er at enkelte ganger (som nå) er det lettere å finne ting jeg liker i butikkene. For bare et par år siden, var det nesten umulig å oppdrive en sofa jeg likte på møbelforretningene.

Laila sa...

Ok, jeg leste innlegget igjen og har visst ikke helt svart på spørsmålene. Men here goes;

Det som er viktigst for meg er de tingene jeg har arvet (ikke så mye møbler, men smykker, søljer ol) og familiefotografier.

Det som gjør at hjertet mitt hopper over et slag kan være så mangt, men ofte er det et mønster som fanger hjertet mitt. Et intrikat mønster i en etasjeovn eller et fint skåret møbel, kan jeg ikke stå imot. Jeg elsker det. Eller det kan være en vakker farge, jeg stopper ved alt som er gullfarget og lyseblått, men det må være mer enn fargen ved det før jeg kjøper det.
Ellers er jeg veldig glad i rammer og lysestaker og lamper i fine farger (brunt/gull/krem) og forseggjorte mønster.

Det som jeg alltid har hatt og gledet meg over, selv om det har vært feil til tider er fargene; mørkt treverk, naturfargene krem, beige, brunt og svart. Gull er vel heller ikke helt inn, men det har jeg alltid likt godt. Og er det noe jeg liker bryr jeg meg ikke om at andre sier det er feil. En annen ting jeg har hatt lenge, er kamferkisten min mann klarte å overraske meg med en gang han hentet en lastebil. Han klarte å få kamferkisten inn i baksetet på Bmw'en vi hadde da (en bragd i seg selv) og bmw'en oppå planet på lastebilen... Hihi, litt av et syn. Men den er jeg utrolig glad i (både kisten og mannen)
Det som gjør meg glad i hjemmet mitt er bildene jeg har overalt av ungene (det er mange som synes det er feil også, og det kan jeg ikke for mitt bare liv forstå). Nå er det mange nye ting i huset, som jeg ikke helt har fått dette "glad i" forholdet til ennå. Men det nærmeste blir vel Pianoet mannen hentet i Horten.

Storeflittig sa...

Diskusjonen er avsluttet:)