Denne nettsiden siden har flyttet til Norskeinteriorblogger.no

fredag 18. februar 2011

Interiør som terapi

I dag kom jeg over en ARTIKKEL om TONE SOLLI som er interiørPSYKOLOG.

-Prosessen med å prege sine omgivelser kan gi et fantastisk løft, og når flere skal finne veien sammen kan det bli en opplevelse som utvikler relasjonene, ikke bare interiøret, skriver Solli på sine sider.

Jeg er bitte-bitte-litt redd for at oppussing vil utvikle relasjonen i en uheldig retning hvis dere bare tenker på SINNASNEKKER'N. Jeg er midt i huskjøp. Etter å ha sett en episode fikk jeg aller mest lyst å kjøpe et nøkkelklart hundehus, og ikke det gamle huset på 250 kvm med sjel og behov for kjærlighet som vi ser etter.

Kanskje akkurat derfor hun har startet sin tjeneste? Men det er jo et litt interessant tema, da. Hvordan påvirker interiør og oppussing oss?

Hadde vært utrolig moro å høre om dere har noen små historier rundt oppussing og interiørblogging i forhold til relasjonene til deres nærmeste!

Lilla blomster utvikler ikke relasjonen hjemme hos oss - heldigvis!

Fredag - oh yeah!

Hilsen Solveig

16 kommentarer:

Fru Fjeldhammer sa...

Lykke til med huskjøp!
God helg...
klem

det hvite hjerte sa...

lilla ...!!!

herlig, god helg ...! klem

From not to hot sa...

Jeg kan fortelle en liten historie fra den gang jeg kjøpte oppussingsobjekter, pusset de opp og solgte de. Jeg har en venn som pleide å hjelpe meg med de tyngste tingene, som for eksempel å sette opp kjøkken. Det hadde seg slik at jeg hadde vært litt unøyaktig med mål til benkeskapene, hvilket gjorde at det siste skapet ikke ville på plass. Hvorpå min venn begynte å hogge løs på veggen for å få plass mens han ropte med et kjempeglimt i øyet: BOLIGHAIER ER IKKE SOM ANDRE HAIER! Det hører med til historien at skapet kom på plass til masse hysterisk latter og moro.

Han er heldigvis en tålmodig sjel som har hjulpet meg mange ganger opp gjennom årene. Kunne ikke klart det uten ham.

NIB sa...

"Bolighaier er ikke som andre haier" - nå fikk jeg meg en skikkelig latter! Takk for at du deler:):)

Solveig

Jill i Fyra Rum och Kök sa...

Jag har en tidligere kollega som sa at hvis ett äktepar klarade av att tapetsera sammen ville det äktenskapet klara alt. Han torde icke ta sjansen, så han tapetserade själv... ;-)

NIB admin sa...

hihi - ikke verd å ta noen sjanser.):) good helg, Jill!

Naked sa...

Pusset opp en leilighet fra september til desember 2010. Og siden jeg sliter mye psykisk valgte jeg bevisst at alt skulle være hvitt og rent :D I huset jeg bodde i før var hybelen min mørk og veggene var lilla, jeg ville ikke stå opp for å komme ut i en skummel og trang leilighet -så jeg ble heller liggende i sengen hele dagen. Nå i min delikate leilighet er det så mye lettere å stå opp, og det å vite at jeg har pusset opp selv, og pusset opp alle møbler selv er så deilig å vite :D

Dronning Maud sa...

Vi har et hus fra 1949 og er nesten helt ferdig:)
Tidlig i prossessen prøvde vi å tapetsere sammen...uten særlig hell..Min mann tapeterer til venstre og jeg til høyre:)Det ble med den ene gangen;)

Linnette sa...

Vi bygger og pusser opp sammen, og det har vi gjort i mer enn 15 år. Arbeidsfordelingen er som regel klar når vi skal bygge noe: jeg planlegger og presenterer forslaget, noen ganger får jeg protester og reviderer dermed forslaget til vi er enige.

Oppussingsprosjekter derimot, skjer som regel ved at jeg får en idé, setter i gang, og må reddes av min kjære fordi jeg ikke har krefter til å fullføre. Selvom han da kanskje er skeptisk underveis, pleier han heldigvis alltid å bli fornøyd når vi er ferdig (mulig det er derfor jeg tar sjansen?).

Oppussing og byggeprosjekter er igrunnen det vi har som "fellesprosjekt", så jeg vil si det styrker forholdet framfor å være en trussel ;)

Min søster fortalte om et par som har det likedan, de har en avtale om at vaskerommet skal stå i fred - så hele huset har vært pusset opp i flere omganger - utenom vaskerommet. Dermed har de alltid det som et alternativt prosjekt hvis de skulle gå tomme for ting å gjøre sammen! Jeg tror aldri vi kommer til å gå tom for prosjekter, så denne uken har vi endelig begynt på vaskerommet...

Linnette :)

Manuela - "Mrs Hardy" sa...

Vi kjøpte dette huset for 1 år siden og har pusset opp ALT innvendig, det eneste som ikke er feridg er badet i 1. etasje. Vi har ansatt noen fagfolk, men gjort en del selv og. Vi har flyttet 7 ganger på 8 år (småflaut), men vi har aldri tapetsert en vegg sammen ;)
Vi har vært gift i 10 år i år, så jeg tror egentlig at det (på en merkelig måte) har ført oss nærmere sammen, for vi trives fortsatt godt i lag- om ikke bedre! :)

NIB sa...

Naked: så kjekt å høre at du har fått en lys og fin leilighet som er med på å få deg til å føle deg vel! Herlig;)

Dronning Maud: hi hi! Ser det med taperen, det skal jeg huske på til vi forhåpentlig kjøper hus snart:)

Linette: arbeidsfordeling er topp- særlig når begge er enige om den:) go vaskerom:)) flinke dere er!

Sol

Glassveranda sa...

Hei! Åhhh det høres jo KJEMPEspennende ut!! :0)) Du må bare stille forberedt, så går dette heeelt fint! ;)) Du må ENTEN ha massemasse penger, ELLER massemasse tålmodighet og ta tiden til hjelp, hi, hi! ;)) Vi hører til siste kategori:
Jeg og min kjære kjøpte et lite og gammelt trehus med ønske om å totalrestaurere huset og eiendommen for maaange år siden. Vi ville også bygge ut/om huset. Slike prosjekter koster, både tid og penger, -det visste vi allerede fra starten av... Skulle husprosjektet vårt i det hele tatt la seg realisere, var det ingen tvil om at vi måtte gjøre absolutt alt byggearbeidet, unntatt strøm- og vannarbeider (ikke lov), selv. Det ville bli meeer enn nok kostbart å finansiere byggematerialene! Å skulle leie inn tømrere/snekkere/murere/malere/taktekkere og lignende for å realisere husdrømmen vår var økonomisk rett og slett helt fullstendig utelukket!
Vi måtte bare ta tiden til hjelp, og etter 12 års iherdig arbeidsinnsats var arealet blitt hele 590 m² (BTA). I tillegg til hovedhuset har vi bygd paviljonger, lysthus, garasje, vinterisolert sportsbod og et lite viktoriansk-inspirert drivhus.

Alle ettermiddager, kvelder, helger og ferier i 12 år gikk med, og husbyggingen ble etter hvert en livsstil heller enn et byggeprosjekt. Vi har kost oss med arbeidet, grått litt også til tider, men mest kost oss ;) Hvis du her lyst til å lese vår hus-bygge-historie finner du den her: http://glassveranda.blogspot.com/2009/06/12-ars-iherdig-arbeidsinnsats.html

Ha en fin helg og massemasse lykke til med husprosjektet ♥!!! Det er en spennende reise! ;)

Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.

Cez sa...

if only i could understand what you wrote!!!! Love the colors...so sweet ...on the photos!!!!!
Have a nice weekened
xo

Sheneligans sa...

Kan fortelle en liten historie om da min kjære og jeg skulle tapetsere for første gang. Vi var begge fattige studenter, og jeg hadde spart sammen penger til den fantastiske tapeten fra Ferm Living med de fine, gule trærne på.. Vi venta baby om et par måneder, og jeg var helt forelska i denne tapeten som skulle få pryde den lilles stellerom.. Min kjære fikk ansvar for å måle, og så klippet jeg til lengdene etterpå.. Du kan tro det ble KRISE da vi oppdaget at min kjære hadde målt feil, og at samtlige lengder var altfor korte!

Grøss og gru, jeg synes synd på samboeren min da altså. Gravid og hormonell som jeg var brøyt jeg ut i tårer, stormet ut døren og ble borte i timesvis. Jeg fant faktisk veien til IKEA og surret rundt der mens jeg seriøst revurderte hele forholdet. Haha, må selvfølgelig le av det nå. En liten overreaksjon kanskje, men jeg var i tillegg overbevist om at det var siste rullen man kunne oppdrive. ;) Fikk selvfølgelig tak i en rull til i en annen butikk noen dager senere, rommet ble knakende fint, og blunderen er så og si helt glemt nå! Vi har siden tapetsert tre ganger til sammen, og skal snart begi oss ut på to soverom til. Vi har i tillegg forlovet oss, så hvis det de over her skriver stemmer så lover det bra for ekteskapet vårt. ;)

Rina sa...

Dette var veldig interessant. Jeg har tenkt mye på dette.

Jeg påvirkes veldig av omgivelsene. Jeg liker å trives. Noen synes jeg er materialistisk og kanskje litt merkelig som bryr meg så mye om dette med interiør og estetikk. Jeg prater ikke om interiør med så mange, kun med de få jeg vet er interessert. Jeg kanaliserer det heller ut via bloggen min, slik at de som er interessert i det samme kan lese om det. Eller se bildene.

Jeg endrer på tingene i mine omgivelser. Flytter rundt på stæsj, bilder og puter. Varierer. Og så koser jeg meg når det er fint lys, og jeg er alene. Da kan jeg gå rundt og ta bilder av ting og tang. Noe mange ville syntes er snålt.

Angående relasjoner, så synes samboeren min at jeg er alt for opptatt av interiør. Han er mer fornøyd med tingenes tilstand, mens jeg liker endringer. Er dette en dame/manneting? Vi har pusset opp i 1 1/2 år ca, og ja- det tar på mens det står på. Jeg har mange ideer, men blir fort lei av å male og være midt i prosjektet. Jeg liker best at det blir ferdig, så jeg kan puske med detaljene. Heldigvis har vi fått gjort mye, og tar det helt med ro. Jeg bare pusker med stæsj.

I forhold til den terapeutiske delen har jeg tro på dette. Jeg kjenner det hjelper på humøret med noen små fargeinnsla. Men det må ikke bli fpr mye, da blir jeg fort kvalm og stresset. Det må være enkle linjer.
Jeg har ofte irritert meg over hvor uestetisk jeg synes byen min er, og at mange nordlendinger gir blaffen i hvordan det ser ut rundt seg. Men så er det vel noe med den deilige, ujålete nordlendingen.

Jeg liker fine ting og tang. Og er ikke redd for å si det. Jeg må ha det ryddig rundt meg, spesielt i rotete perioder av livet. Sånne er det med den saken.

RomantiskRetro sa...

Jeg har fortalt min historie om interiør og terapi, på bloggen min.

http://romantiskretro.blogspot.com/2011/02/interir-som-terapi.html

:)

Takk for et viktig tema og flotte artikler!

Klemmeklem fra An-Magritt