Mens vi har blogget (nå nærmer det seg ett års jubileum dere!) har vi stadig sett at det dukker opp diskusjoner hvor noen enten føler de må forsvare at de elsker shabby chic innredning, eller det kommer sure og irriterte (og alltid anonyme) kommentarer på at shabby chic er kjedelig eller dårlig stil.
Bilde: Storeflittigs nye shabby sjenk.Ingen andre stiler blir liksom utsatt for det samme, så vi lurer på hva er det som trigger disse følelsene hos oss bloggere og lesere av bloggere? Hva er det som gjør at noen føler de må snakke nedsettende om en stil så utrolig mange føler seg hjemme i? Som så mange ønsker å ha hjemme i huset sitt, og trives med?
Her på Nib er hele filosofien at vi har plass til ALLE stiler. Vi skjønner ikke hvorfor det er så mye styr rundt dette. Er det noen som vet?
Jeg har nettopp vært på loppis, og kjøpt meg en shabby sjenk. Jeg syns den er vidunderlig. Noe jeg personlig ikke helt skjønner er de som bruker ulike maleteknikker for å få noe til å se shabby ut. Hvorfor ikke bare kjøpe noe som ER shabby? Jeg sier ikke dette for å 'disse' noens stil altså, jeg bare lurer helt ærlig på hvorfor en gjør dette. For i 99% av resultatene ser en jo at møbelet ikke er gammelt, men malt for å se gammelt ut. Hva er det jeg misser?
Ps: På Nib holder vi en hyggelig og god tone når vi diskuterer, her skal det være plass til alle!
storeflittig
.JPG)
.jpg)
.JPG)
.JPG)
.jpg)
.JPG)
.JPG)
.jpg)
.jpg)
26 kommentarer:
Hmm..personlig tror jeg at noen mennesker har litt problemer med at noen velger å gå litt utradisjonelle og vågale veier innen interiør. Jeg vet ikke om det er fordi de skulle ønske de var litt mer kreative selv eller om de bare rett og slett synes at gamle, slitte møbler er stygt. Det er i grunnen det samme, men jeg elsker i alle fall shabby chic og gammmelt skrot som ingen andre rundt meg vil ha! Og det er jeg stolt av, jeg ville ikke ha bodd i et Bohuskataloghus om det så hadde blitt kastet etter meg! Men jeg føler heller ikke noe behov for å disse eller påpeke det dersom noen har det slik! (kanskje jeg nettopp gjorde det, men skitt au! Syns som oftest det er folk med "tæm" stil som disser shabby chic stil! )
kanskje grunnen er at den shabby stilen verkar "billeg" og ikkje so moderne som diverse andre stilar. og at i 2009 vil dei fleste kanskje ha stramme linjer og minimalistisk preg. eg veit ikkje....
grunnen til at eg kanskje hadde valgt male shabby sjøl er at eg ville malt dei møblane eg allerede har, og sluppe kjøpe nye ting og måtte kvitte meg med det eg har.
kjekt at dåke tar opp tema til diskusjon :)
Ja,på NIB skulle det virkelig være noe for enhver smak.Maken til kreative og inspirerende damer, er imponert.Jeg liker veldig godt den slitte stilen/effekten på noen møbler.Maler og pusser litt på utsatte steder.Ikke for at de skal se gamle ut,men rett og slett for at jeg synes det er fint.Igjen,takk for den fantastiske jobben dere nedlegger på NIB.
Jeg tror denne stilen appelerer til mange av oss, fordi den oppleves som sjelfull (er det et ord, egentlig? ;.)
For min del er det å finne tilbake til og få gleden av å bruke det samme som mine besteforeldre brukte, men tilpasset mitt mer moderne miljø.
Frihet til å velge sin stil etter sin persosnlighet er jo det viktige. Nyte livet og nyte nuet. Ha en god, ny uke!
Jeg maler mine shabby møbler forde de som oftest har en feil farge når jeg kjøper de på brukteller loppiser.. Men er de shabby når jeg kjøper de trenger jeg sevfølgelig ikke male de..
Vet ikke hvorfor noen må være neagtive til shabby stilen eller andre stiler.
Pørver å respektere at alle har sin smak og er et like godt menneske forde =)
La oss ikke bruke energi på slike unødvendige "problemer" Verden er full av andre viktigere skaer folkens.
Uff da var ikke meningen å bli streng her;O=) Hihi
Ha en fin uke alle sammenO=)
Hmm, merkelig fenomen. Selv så var jeg litt sånn rendyrket shabby chic dame før, men etterhvert så har jeg spedd på med litt mere farger og "rampete" elementer. Jeg trives veldig godt med det, men noen ganger kan jeg se på gamle bilder og tenke: "Åh,så fint jeg hadde det før..." Men så er jo jeg litt som Ole Brum og vil ha begge deler og alt på en gang :-) Men noe behov for å "disse" stilen fordi den ikke er min lenger har jeg ikke. Når det gjelder å "slitasjebehandle" møbler, er det noe jeg gjør innimellom. Rett og slett fordi jeg synes nymalte ting ser litt for "plastic" ut noen ganger, og får et litt mere levende uttrykk hvis feks noe av treverket synes igjennom. Jeg liker det litt uhøytidelige :-)
Til slutt vil jeg bare si: HURRA for MANGFOLDET, klem :-)
SÅ gøy med litt diskusjon:)
Personlig så lurer jeg jo egentlig på hva som kjennetegner shabby shic stilen? Jeg har hatt kollegaer hjemme hos meg som begeistret har kommentert at dette er et shabby shic hjem? Hva i all verden tenker jeg da? Jeg forbinder nemlig shabby shic med fransk landstil, med slitte overflater, krakelering og litt rust her og der.
Men kanskje jeg tar feil?
Personlig har jeg jo erfart at møblene fort blir naturlig slitt når jeg maler dem hvite og utsetter dem for fire barn med fotballsko og dårlig interiørfolkeskikk. Da trenger jeg på en måte ikke svarte stempelkanter...
Jeg maler også overflatene på nytt når de blir for slitte. SÅ denne slitasjen er ikke noe for meg, muligens fordi jeg bor i et temmelig shabby hus alt i alt;)
Jeg syns jo også at det virker som om interiørbloggerne i større grad enn før spriker i stilen. PÅ NIB finner vi jo flust av loppisjenter, de franske jentene, de romantiske, de moderne, kitchjentene, retrojentene og countryjentene, og smaken er jo som baken. Den er delt så det er ingen grunn til å la shabby shic jentene få mer kjeft enn andre;)
Syns ikke dere også at bloggvariasjonene er større enn for ett år siden? Eller er det bare meg som ikke følger helt med????
Jeg har vært slik helt fra jeg var ganske ung. Har gått på loppemarked og funnet og fått ting bestanding. Jeg maler sjelden ting i "slitt" stil, men mye blir jo slitt etterhvert. Har man mange gamle ting så skiller nye ting seg ut, derfor kjøper jeg ingen nye ting,men fikser opp det jeg har eller maler ting som ellers ikke ville kunne vært brukt pga feil og reparasjoner etc. Shabby navnet har jo kommet nå for bare noen få år siden, før het det seg at man hadde bare gammel skitt. Jeg like at tingene er brukt og har levd et liv før de kom til meg. Så far vel andre tenke hva de vil - pent eller stygt - det er nå jeg som skal leve i mitt hus, det viktigste er at jeg liker det. Jeg ville ikke klart et design hjem for eksempel, heller ikke et minimalistisk hjem. Det er for meg stygt. Heldigvis er smaken som baken - delt! :-)
Fleire gongar siste tida, har eg sete og høyrd om kor ungane mine har kome opp i diskusjonar med vener og mindre venlege vener om kven som er best til eit eller anna. Eller sterkast, smartast, raskast og/eller tynnast....
Slik er vi skrudd i hop..og om ein ikkje tek seg på tak vil slikt skine gjennom andre stader i livet også, sjølv om ein trur ein vorten vaksen....
Nå ble jeg enda mer i tvil om hva som egentlig ER shabby chic; jeg liker jo retro, arvegods, kitch (+ mer moderne saker) og denslags er jo ofte litt slitt. Men har aldri tenkt på meg selv som "chabby chic-jente". Har alltid tenkt at shabby chic er mer pastell,romantisk-, bonde- og franskinspirert enn at tingene nødvendigvis er så gamle. Men skjønner jo nå at jeg skjærer litt for mange over samme kam..
Jeg har ikke noe bestemt stil, jeg. Liker litt av alt. Kanskje derfor jeg har litt fordommer mot alle som kan plassere seg i en stilbås. Da greier de jo være konsekvente... Det greier ikke jeg;) Ja, takk, begge deler!
Jeg liker å blande stiler, slik som de fleste av oss gjør.
Men jeg liker også shabby chic-stilen, uten at jeg har gamle ting i huset.
Jeg er sær sånn, og liker ikke gamle ting. Jeg liker ikke lukten av loppemarkeder og bruktbutikker, og føler at det er skittent rundt meg hvis jeg har gamle, slitte møbler rundt meg.
I tillegg så er jeg livredd for å få "dyr" i hus. Nå husker jeg i farten ikke hva disse dyrene heter (barkebiller? hehe), men de kan bo i gamle møbler, og gå over på nye møbler, vegger, gulv o.l.
Har ei venninne som fikk slike inn på låven, etter at hun hadde kjøpt en skuvseng, som sto der i vente på å pusses opp.
Det er utrolig hvilken skade de dyrene hadde gjort, mye av gulvet og en del av bærebjelkene på låven måtte skiftes.
Dette ga meg helt skrekken mot å ha gamle møbler i huset.
Men som sagt, jeg liker godt den slitte shabby chic-stilen, og kan gjerne kjøpe ting med slitt look, men som er nye.
Jeg maler også en del av de tingene jeg har fra før, slik at de ser shabby ut. Det er jo gjenbruk, og gjenbruk liker bloggedamene, det har jeg lest mange ganger :)
Så vi er alle forskjellige, og takk og pris for det.
Og grunnen til at jeg er anonym her, er at jeg ikke har blogg, men er en ivrig bloggleser.
Bare sånn at dere ikke tror at jeg ikk tør å stå fram med meningene mine =)
For meg er shabby chic-stilen et minne om en svunnen tid..
Et lite bord med en blondeduk,en veggklokke som en hører tikke i et stille rom ..Noen norgesglass på en hylle, et avflasset nattbord med en kammerstake..En vinduskarm med en gammel mugge med hvitveis i,hvite blondegardiner som blafrer i vinden..En sinkbøtte under en stol med en vaskefille..Og hvis jeg lukker mine øyne så ser jeg bestemor ha sin middagslur på divanen..Så kjære lesere for meg er shabby chic-stilen full av mange mange minner...
Jeg har vel alltid vært litt chabby. Dratt gamle møbler og kister med meg fra uthuset siden jeg flyttet for meg selv på 80tallet. Jeg er litt rar sånn, skal helst ikke ha noe som mange andre har. Det blir jeg så fort lei av. Det har ingen karakter, og gir meg ingen ting. Ok! kjøpt på Ikea og det er allt med den liksom. Men selfølgelig så er det ikke alle som må ha et forhold til allt de har rundt seg. Så vi er forskjellige. Og noen (som anonym) liker ikke lukten og tanken på gammle ting. Kjenner mange som har det slik. Og da må jeg si; dra ikke gammle tremøbler i hus uten å gi de mottbehandling. Ubudne destruktive gjester vill vi ikke ha.
Jeg maler bare gamle møbler som har vært uheldige og blitt lutet på 80tallet. Stakkars:)
Hvorfor noen føler seg trua av denne stilen og må disse og kritisere vet jeg ikke. Men det kan jo komme fra konkurenter og noen som er redde for ikke å få solgt sine nyproduserte møbler?? :0)
Uansett så ble jeg utrolig glad da jeg oppdaget damen bak Shabby Chic; Rachel Ashwell Hun likte det samme som meg og hadde bygget opp et helt varemerke og kalt det Shabby Chic
Alle som vil vite hva Shabby Chic egentlig er må ta en titt på hennes blogg http://rachelashwellshabbychic.blogspot.com/
Alle som sier noe er Shabby Chic henviser egentlig til hennes varemerke og sier da, at det ligenr denne stilen.
Desverre er Rachel Ashwells Shabby Chic butikker sterkt rammet av finfnskrisen. Og det smerter meg om hjertet å lese om det som hun opplever nå. Det er jo så vakkert allt hun har skapt og jeg ønsker meg mer inspirasjon fra denne damen, så jeg håper hun står over stormen. Heldigvis tror jeg hun kommer med en bok til.
Ha en fin dag alle sammen
Interessant tema! Jeg tror det er altfor lett å sette på merkelappen "shabby chic". Det er ikke shabby chic å male furumøber fra 80- 0g 90-tallet hvite og pusse litt på kantene. Shabby chic er for meg gamle møbler med naturlig slitt patina etter mange års bruk. I mine øyne er den franske landstilen med sine antikke objekter det nærmeste man komme shabby chic.
Selv er jeg ingen fan av denne stilen. Jeg liker det rene, rettlinjede og monokrome, ispedt litt fargeklatter i form av fresht tilbehør. Skandinavisk design fra 50-, 60- og 70-tallet er i min gate! Jeg synes jeg ser tendenser til at flere og flere beveger seg litt bort fra den shabby hvite stilen og over til litt mer retro stil med litt mer farger. Trender kommer og trender går, og det tror jeg også den romantiske, shabby stilen kommer til å gjøre.
Hilsen ei som må være anonym fordi hun ikke har blogg selv. ;)
Hei hei! Jeg har skrevet en artikkel om nostalgi som begrep, og lagt den ut på bloggen min, den belyser kanskje noe av denne "problemstillingen" : )
Hilsen Marianne Puvatcha
Då eg flytta inn til min mann var heile leiligheten hans full av gamle greier. Eg angra bittert på at eg har bruke dei siste 20 åra på å kaste alt det gamle som nå faktisk hadde vært ganske kult. Nå sitter eg igjen med kjedelige 90-talls møbler...
For 4 år siden fekk me ei gammal "treskål" av svigermor til jul. Eg plasseret den på toppen av ei syreluta bokhylle kjøpt på slutten av 90-tallet. Etter nåken dagar i varmen begynte "motten" å gnage seg rund i skåla. Eg kasta heile skåla i ovnen i frykt for at den skulle ete opp alle dei nye møblene våre. I ettertid har eg funnet ut at skåla var antikk og eg kunne ha solgt den for tusenvis av kroner!
Nå skal eg ikkje kasta hverken Norgesglas eller gamle eplekassar, men eg er ikkje heilt sikker på kva eg skal bruka dei til.
For et par år siden synes jeg denne stilen var nydelig, men da i et franskt slott eller en gammel ombygd låve. Problemet i dag, er at omtrent hele norges befolkning virkelig har omfavnet stilen, og den har på en måte mistet sjelen sin? Shabby Chic passer ikke i alle hjem og leiligheter etter min mening. Stil er personlig, og jeg synes at Shabby Chic har blitt så utbredt at det ikke lenger er personlig. Det er blitt vanlig.
Mye interessant å lese her, og artig å lese de ulike meningene. Jeg konverterte til den landlige stilen ved siste flytting, og trives vedlig godt med det. Det er sikkert mange ulike oppfatninger av Shabby Chic, landstil, fransk landstil osv. Og det er vel store variasjoner av hvordan hver enkelt bruker de ulike stiler. Det som jeg mener er viktig er at man har en stil man liker, uavhengig av hva som måtte være populært eller ikke, eller hva stilen heter. Det er viktig å finne sin personlige stil, og at man trives med den.
Og skulle jeg si noe om maling og slitte kanter, så er min mening at det gir en mye mykere look, hvis et møbel enten er naturlig slitt eller er bearbeidet slitt. 3 lag med hvit maling blir ofte hardt....i mine øyne.
Uten å måtte fornærme noen, så syns jeg at det finnes så mange fine farger her i denne verden, og for meg så vil det virke noe merkelig at jeg skulle ha alt slitt og hvitt hjemme. Man snakker gjerne om unikhet i forhold til den hvite shabby chic-stilen, men mister man ikke unikheten når "alle" har den samme stilen?
Det er meg revnende likgyldig hva slags stil man har. Eller hva jeg selv har. Jeg omgir mheg med ting jeg liker og elsker å sitte å se andres blogger for inspirasjon.
Jeg liker ikke "highclas" møbler eller ting. Det er for unaturlig for meg. Men en fant fra hver kant, ja det er nok mere meg. Men møkkete og fult av biller, hehe. Det hørtes ganske så hysterisk ut. Jeg vasker loppisting og det vet jeg at det er reint. Eneste jeg ikke kjøper er sengetøy og håndklær.
Hei. Jeg har følgende to-delte teori:
1. Blant "trendeliten" er shabby chic for lengst utdatert. Jeg husker jeg leste et intervju med eier av den trendy butikken Bolina i 2005. Da var hun allerede såååå ferdig med shabby chic-begrepet. Enkelte av de som ser på seg selv som "oppdatert" og moderne har kanskje et behov for å påpeke at andre er etternølere? Det er jo en kjent sak at det tar tid for trender å bevege seg fra byene og ut i utkantstrøk, så byfolk og landsfolk er alltid litt i utakt trendmessig.
2. Shabby chic og fransk landstil kan ha en tendens til å bli veldig nipsete. Mye stilleben og dill og dall stående rundt. Minimalister synes kanskje det virker tantete og treigt? Kanskje også at det blir "feil" når absolutt alt i interiøret ser ut som om det kommer fra bestemors hus eller fra en fransk bolig. Det blir litt kunstig hos en ung, norsk familie.
Nå virker det kanskje som om jeg er en av kritikerne, men jeg elsker gamle møbler og ting! :) Har dog ikke en fullt gjennomført stil pga. sterke protester fra andre familiemedlemmer (les: mann).
Vennlig hilsen bloggløse Maria
Hei:-)
Interessant debatt... Stilene skifter gjennom årene, det er vel det eneste vi kan være sikre på. Selv forbinder jeg shabby chic stilen med nostalgi. Liker godt denne stilen, men ikke i rendyrket form. Men nå liker jeg ikke å rendyrke stiler heller; sverger heller til en blanding av gammelt og nytt. Jeg tror at man finner en stil som passer det huset man bor i.
Selv har jeg bodd i både gamle og nye hus, og har hatt forskjellige stiler i disse husene. I dag bor jeg i et hus fra 1850, og fikk her om dagen brev fra fylkeskommunen som tror deler av huset er fra tidlig 1700-tall, så de vil komme og undersøke dette.
Heldigvis er kjøkken og våtrom bygget på i nyere tid, så disse rommene har vi modernisert ytterligere. På mitt kjøkken er det blant annet et gammelt matskap og et nytt langbord vi har fått laget, mens jeg har hvitevarer i børstet stål... Badet er nytt og moderne med vasker i børstet stål og dusjvegg i glassbyggersten. Den gamle delen av huset er naturlig shabby chic, med gamle, skakke gulver og tak:-)
Poenget mitt er at man bør trives i huset sitt enten det er nytt eller gammelt, og vi bruker gjerne møbler og annet interiør for å oppnå dette. Jeg synes kontrastene mellom gammlet og nytt er spennende og har blandet gamle, arvede ting med nye, moderne fra Ikea :-) For tro det eller ei, de har ganske mye shabby chic på Ikea også! I tillegg har jeg kjøpt en del ting fra alle de flotte internettbutikkene som finnes nå.
Vi har tatt godt vare på det gamle som finnes her i huset, i tillegg til at det har blitt et godt beboelig hjem for oss. I vårt forrige hus, som vi bygde her på gården i 1992, hadde jeg helt klart en mye mer moderne og "sprek" stil, men en stil som overhodet ikke ville passe i dette huset.
Nå er det blitt så sent at jeg nesten ikke vet hva jeg svarer på her (hi,hi...), men jeg skjønner uansett ikke poenget med å "mobbe" noen for å være shabby chic eller minimalistisk for den sakens skyld. Det er tross alt ikke mange årene siden alle måtte ha en Aalto - vase eller en Egget-stol...
Britt:-)
Hmmmm, tror mange misser en viktig del her.
Å velge en interiørstil som heller mot det nostalgiske,som fellesbetegnelse,er nok for de mest ihuga av oss også en livsstil. Vi haster ikke avgårde fra trend til trend.
Så med mottoet"alder gir verdighet og respekt"smeller jeg til med at de av oss som aldri kommer til å skifte stil nok er fylt 20 år for lengst :o)
Vi er tørr bak ørene,selvsikre damer som vet hva vi vil.
Vi har overlevd stilen og er blitt rimelig motstandsdyktig når det kommer til kritikk fra unge jyplinger som nettopp er klekket ut fra en eller annen fancy interiørskole.
Det er bedre å innse at slik er det enn å bruke unødig energi på å kritisere stilen siden vi ikke lar oss påvirke så likevel.
Waist of time and money kaller jeg det.
Sure kommentarer og annet gørr preller av som vannet på gåsen.
Tror kanskje noen sjeler hos Kapp Ahl har skjønt det.... vintage kolleksjonen...bedre å henge med i svingene enn å falle av tenker jeg og lurer på hva H&M tenker i disse dager :O)
Varer i den nostalgiske stilen bør finnes i utvalget bestandig...som bikinier i klesbutikkene, ikke sesongbetont det, vi reiser til Syden hele året skjønt jeg ser at det er mange som ikke har fattet den biten.Hvor treig er det mulig å bli ???(noen som har prøvd å finne fin badedrakt i midten av januar?... håpløst! )
Det var et sant mareritt å bo i et landlig interiør på slutten av 90- tallet og godt opp på 2000 -tallet,Det fantes ikke interiør i butikkene som harmonerte med vår stil.
MEN;vi hadde loppemarkedene og Fretex for oss selv, hvilke fantastiske tider det var, sukk!!
Hvor smart trekk det var av møbelkjedene å kjøre minimalistisk stil all over skal være usagt, eller skal det det?!
De sliter da
økonomisk eller flytter en stor møbelkjede fra en inngang på gateplan til en bortgjemt mørk krok på baksiden om det økonomisk går så det suser. Neppe. Så spørs det da om et stakkarslig forsøk på å dytte noen lysestaker i fattigmannssølv inn i hyllene sånn ca. 7 år for sent hjelper.
En kan se med det blotte øye, butikker som har skjønt det, der er det nemlig folk foran kassen, de er til og med utsolgt for varer.
Og mens møbelkjedene gravde sin egen grav den gang og nå...Takk Gud for nettbutikkene!
Vi følger ikke trender når det kommer til hovedtrekkene i interiøret.
Vi har alltid hatt lyse vegger og vil alltid ha det.
Trendene som derimot skifter innenfor denne stilen er nipset og tekstilene. Ett år fuglehus,det neste lyshus osv.
Å male nye møbler slik at de passer inn med resten av interiøret ser jeg ikke noe galt i
Tvert om. Det er bedre å male nye møbler enn å ødelegge gamle møbler som har en patina som er verdt å ta vare på.
Illusjonsmaling er fasinerende og et respektert fag.
For de som har lyst å sjekke ut en fantastisk dekormaler kan besøke denne bloggen : http://himlarum.blogspot.com/
Kos deg med den stilen du måtte like,og som passer best for deg og din livsstil.
Hei!
Jeg er en av de bloggløse "anonyme" som ikke har egen blogg, men som elsker å lese andres blogger.
Jeg er også en av de som ikke er direkte helfrelst på chabby chicstilen. Men jeg liker heller ikke minimalisme ;-)
Grunnen er at jeg synes det blir litt anemisk med alt av vegger, gulv og tak i hvit. Når alt av interiøret også går i hvit, må jeg melde pass.
For meg blir et slikt hus lett kjedelig.
For meg er det å leke med farger veldig viktig. Mindre viktig er det om møblene er hitec eller har gått i arv i generasjoner. Ja takk til begge deler! (Så lenge de ikke har med seg ubudne gjester i form av biller, mark eller andre glupske skadedyr!)
Det jeg ikke skjønner, er at vakre gamle møbler på død og liv må males hvite og så slipes ned så de ser slitte ut. (Det motsatte av 90-tallet når alle malte møbler skulle avlutes)
Jeg liker vakkert treverk. Og gir de gamle møblene mine en omgang med olje og voks i stedet for hvitmaling ;-)
Men, alle må få ha sin egen smak og stil!!!
Jeg er av den typen som blander nytt og gammelt.Pusser opp gamle møbler og liker shabby chic stilen.Noen har kanskje vanskelig for å se for seg denne stilen,men vi er alle forskjellige og må respektere hverandres smaker og stiler.Sånn er det bare,ingen er like og vi alle skaper vår egen stil som vi liker og trives godt med.Jeg er super fornøyd med blogglandia og har fått veldig mye inspirasjon.På god vei med et prosjekt som snart er ferdig,en oppbevaringspuff.Blir spennende å ta andre strøk imorgen :-)
Hilsen Kristin
å komme in i de fleste Shabby chic butikkene er for meg en litt undelig opplevelse.
Masser av ting som skal få deg til å reise tilbake til fosvunnen tid på landet,en slags iscenesatt virkelighet,hvor engle-servietter står sammen med duftlys,rustikke hvitmale småmøbler,lyslykter og tekopper med blomstermønster i dekotasje.Alt innkjøpt av butikken i løpet av noen timer på messen gave og interiør i Lillestrøm.
Legg inn en kommentar