Tror dere ikke at jeg har glemt å legge ut et nytt diskusjonstema denne uken også? Jeg må visst skjerpe meg! Men her kommer det altså:
Hvem bestemmer hvordan det skal se ut hjemme hos deg? Mange har jo både mann og barn, og det er kanskje ikke alltid like lett å komme til et kompromiss. Hvem setter foten ned? Er det demokrati eller "opplyst diktatur"?
Diskutér her eller på forumet.
Vinterlöpning – detta behöver du till din springtur!
for én dag siden
.JPG)
.jpg)
.JPG)
.JPG)
.jpg)
.JPG)
.JPG)
.jpg)
.jpg)
32 kommentarer:
Hehe....tja hvem bestemmer? Jeg tror jo jeg gjør det, men har etterhvert skjønt at jeg ikke bestemmer riktig ALT. Sånn er det bare å være sambo med en møbelhandler :-).
Det vi kan diskutere er hvilket type møbel vi skal ha inn i huset. Når vi er blitt enige om det og møbelet er på plass, gjør jeg stort sett som jeg vil.
Hva farger og annet stæsj angår er jeg vel sjefen over alle sjefer på
hjemmebane.
Jeg kjører på med propaganda de luxe. Viser bilder og forklarer, sier prisen med stille stemme. Men blir visst alltid lagt veldig merke til, og det er sikkert fordi jeg har litt for dyr smak enn det mannen liker. Det er jo typisk. Men hvis noe av det jeg kommer med faller i hans smak, er det greit å kjøpe, selv om det er dyrt.
Siste tilskudd på stammen ble Arcos lampen fra Flos. Jobbet iherdig med den. Men må innrømme at jeg får den innkjøpt via noen som kjenner noen som jobber et sted vi får kjøpt den billigere enn i butikk.
Vil gjerne komme med en kommentar til dere som driver NIB også. Det var greiere med Blogrollen tidligere, da kunne vi se overskriften til blogg innlegget. Det gav en pekepinn for hva man kunne forvente å lese om i innlegget. Håper det kommer tilbake igjen.
kjæresten min er kanskje verdens snilleste mann, men.... han vil ikke ha hva som helst inn i stua. så når jeg kanskje hadde syntes en rosa sofa hadde vært genialt, er jeg ganske sikker på at kjæresten hadde satt både den ene og den andre foten ned.
når det er sagt har han gitt meg full fullmakt med innredningen, jeg kjenner han jo så godt at jeg ikke trenger å utfordre han med rosa sofa, jeg prøver å finne løsninger vi kan være lykkelige med begge to - eller rettere sagt alle tre. med en liten en i hus gidder jeg ikke å ha pynteting stående fremme i "grafsehøyde" for å si det slik, hihi!
tenker sånn at vårt hjem skal være mer enn interiør: det skal være et hjem en kommer til og kan slappe av, drive med hobbyer, spise, leke og føle seg trygg/ ha tilhørighet til. så da jenker jeg meg innimellom:):)
Det er meg --tjohei:)
Her er det og meg som bestemmer *knis *
Mannen min gir meg helt frie hender til å finne alt til huset :)Han synes alt er fint han hehe.
Men selvfølgelig tar jeg litt hensyn da. Som f.eks en rosa sofa som storeflittig nevnte.Tror nok kanskje han hadde reagert litt da ;)
jeg får heldigvis bestemme selv, har bare meg og katten å ta hensyn til:)blir veldig inspirert av å lese alle bloggene her inne!
camilla
det er meg det :-)
Fordelen med å bo alene...
Thihi
Det er jeg som bestemmer det. :) Vi er i grunnen enige vi, men jeg kan henge opp et bilde på veggen når han ikke er hjemme, men ikke motsatt..he he.
Værre er det med ungene, i hvertfall datteren min, hun er 12 og vet AKKURAT hvordan hun vil ha det. Jeg så for meg et pent, romatisk jenterom jeg, mens hun ville ha en knallgrønn fondvegg + grønne gardiner, og ellers knallrosa og svart. :S Håper hun forandrer seg etterhvert. ;)
De tre guttene mine er liksom fornøyd uansett de.
Her er det nok stort sett jeg som bestemmer. Vi snakker selvsagt om det visst det er snakk om større innvisteringer.
Store møbler vil jeg ikke bestemme alene. Men det blir som regel som jeg ønsker etter flere omganger med påvirkning på forhånd.
Småmøbler og pynt tar jeg meg av. Farger også, stort sett.
Ellers så kom vi hjem fra ferie med stua nede, finstua, omgjort til ungkarsbule med prosjektor, lerret og flere spillemaskiner. Ønske fra begge våre sønner om å ha det slik ble kontant avvist. Ikke vet jeg hvorfor det måtte være der så lenge vi har tv/datastue oppe. Men det var sikkert nærmere kjøkkenet. Så ungene bestemmer bare på sitt eget rom.
Det var et godt spørsmål :) Jeg tror jo at det er jeg som bestemmer det meste her i huset ang interiør og sånnn .....men det viser jo seg at jeg ikke alltid får viljen min igjennom da he he Det kjem noen protester av og til ...men er jeg flink til å høre på dem ??;)
Men stort sett får jeg gjøre som jeg vil ...unntatt når vegger skal flyttes og slikt ;) Og ang. farger og stæsj er det jeg som er sjef !
Stakkars mannen min ...ikke mye han skal ha sagt her nei :/ he he..
Kremt, det er nok meg ja... Som han selv sier; han er glad han slipper å styre med slikt, siden han ikke akkurat har en stor lidenskap for interiør...
MEN, han sier fra om det er noe han virkelig ikke liker! Og da gir jeg meg vanligvis fort, for da vet jeg at det er alvor, hihi ;) Sånn som da vi skulle velge tapet til en fondvegg i stua, da måtte vi begge være enige i det vi valgte, og det var viktig synes jeg. Det kan sikkert bli litt mye dill for ham i blant, siden det er en litt feminin stil, men han sier i hvert fall at han synes vi har det veldig koselig her, så da lar han meg styre på ;) Og hurra for det! :D
Ja, hos meg er det nok meg som er sjefen på interiør siden. Store investeringer snakker vi selvfølgelig om. Men jeg liker å kjøpe lopper / brukt og det trenger ikke være så dyrt. Så med andre ord ganske så sjelden noe dyrt blir kjøpt hos oss:=)
me myself and I.... Min mann synes alt jeg gjør er fint!! *LOL* Han er så snill så... men store innkjøp som soffar og nytt kjøkken er vi enige om, men utførelsen er det jeg som bestemmer! *S*
ENEVELDE.
Neida. Men jeg har nok verdens greieste mann. Men når det er sagt har mali-mo mannen absolutt egne oppfatninger av hva han liker og ikke liker. Heldigvis er vi veldig enige om de viktige og grunnleggende tingene i et forhold (hehe) som at vi ikke skal ha skinnsofa selv om dert er praktisk, og at rosa smeg kjøleskap kan være riktig i pent i den rette sammenhengen ;)
Jeg tror jeg er ganske heldig og får bestemme på hjemmebane. Alt han krever er at jeg ligger unna garasjen og "hans" rom, hehe. Ingen problem!
Ellers har jeg frie tøyler i hjemmet. Når det gjelder store møbler er det greit og få en godkjennelse før de er i hus.
Her i huset går jeg under kallenavnet "Hovedkontoret", så underforstått kan vel dette tolkes som at jeg er sjefen;-)
Neida, men faktisk er mannen veldig, veldig grei og ser at siden jeg har dette som en stor hobby og lidenskap så har jeg kanskje litt greie på det også?.. Dermed er det stort sett jeg som står for farge og materialvalg!
Men så må jeg bøye meg litt i ny og ne. Nå f.eks sliter jeg litt med den nye eikebenkeplaten vi har kjøpt. Jeg har lyst til å ha litt hvimaling i oljen, så den blir litt hvitskurt. Han vil ha det mørke treverket.. Så der bækker jeg ut..
Jeg må nok føye meg inn i rekken og innrømme at det er jeg som bestemmer på interiørfronten.
Men når det er sagt er husbonden ganske ok og sammerbeidsvillig når jeg kommer med de ideene som jeg ikke klarer å utrette helt på egenhånd.
Det samme gjelder utearealet/hage; jeg planlegger, og han gjør grovarbeidet. En fordeling som passer meg ypperlig.
Nå høres jeg sikker litt "frekk" og en smule "lat" ut, men det er nå enda slik at jeg tilhører det svake kjønn, så da er det veldig greit med litt mannlige krefter til de tyngste takene;o)
ME AND ONLY ME:o)
Får ikke opp bloggrollen jeg, men kan det være hos meg det er feil???
Her er det også jeg som bestemmer, men jeg tar med herr Fagerheim til råds sånn for sikkerhets skyld.
Han er som oftest enig og liker det jeg liker.
(selv om jeg fikk ikke male kjøkkenbordet og stolene)
Han har meninger om mye, men det meste er heldigvis opp til meg;-D
Hjemme hos meg er det jeg som er sjefen over alle sjefer, har kun en minisjef under meg som egentlig må gå med på det jeg finner ut.
Jeg har mange ganger lurt på hva folk gjør da dem har mann/samboer. Har tenkt på dette flere ganger, hva om man er totalt forskjellig i smaken og mannen hater hvitt, hva gjør jeg da f.eks? Det er jo ikke 100% manndig å ha en kritthvit leilighet med blonder og roser, så jeg kan godt tenke meg det er noen snille menn der ute som svelger noen kameler:)
Alt jeg vet er at jeg ville fått ett stort problem om jeg møtte en mann som elsket svart og skinnsofaer i mørk lær......det hadde neppe funket.
Det beste er jo kanskje å ha en mann som er litt intr i interiør og setter pris på å ha det koselig rundt seg.
Her i huset er diplomati et fremmedord i interiørsammenheng. Det er meg som bestemmer og takk og pris for det.
min mann har som regel e ord i spillet, men ofte blir min mening etterhvert hans mening likevel:)
men jeg er medlem i NIB, men kommer ikke opp på bligg-rullen her inne... hva er galt?
vi skal foresten flise på kjøkkenet, å jeg skal ha hvite høyglans fliser- tror jeg... det vil si, min mann vil ikke ha helt hvite, så da får vi se hvem som vinner denne gang:):):)
Hihi..Heime går eg under namnet komendanten, så det sei vel sitt ;O)
Jeg:O)))))
Vel, demokratiet rår her i heimen. Jeg ville ikke følt meg vel med å innrede hjemmet uten at Handyman er enig. Så jeg kommer med forslag - og Handyman er stort sett veldig enig. - Du har peiling på dette, sier han og overlater det meste til meg. Og når "det meste" er overstått/gjort, er han såre fornøyd. Vi skulle alle hatt en slik ettergivende og fornøyd Handyman ;-)
Marit
jeg bestemmer, så her er det diktatur. Ikke alltid et opplyst diktatur en gang. Jeg prøvde en stund å få han interessert i huset og interiøret i det, men han er bare ikke interesert... "Gjør det du vil, det blir flott" sier han. Det kan vel hende at han hadde protestert litt mer om jeg plutselig forandret stil. For kanskje han er fornøyd fordi han har samme stil som meg?
Ettersom han far ikkje bryr seg nevneverdig korleis det ser ut rundt han, så seier det seg sjølv... :-)
50/50 her hos oss, og det er jeg glad for fordi jeg har en tendens til å ville ha alt mulig, men han bremser meg og det er bra... ellers hadde jeg endt opp med å bo som i et loppis smekkfullt av ting!*ler*
Prosessen fungerer slik her hjemme:
1) Stress-trikset - Tar han med for å vise, MEN spiller usikker og spørrende, og henviser til at jeg har sett tilsvarende i 18 andre butikker som vi gjerne må ta en titt på.
2) Godt kjøp-trikset - Viser han tilsvarende produkter i butikken til dobbel pris
3) Holder seg i verdi-trikset - viser en brukt og ekstremt overpriset variant av slaget jeg ønsker meg på Finn.no og sier at det faktisk ikke taper seg i verdi
Du trenger ikke flere strategier for å komme i mål. Ofte holder det med strategi 1 :o)
MEN, jeg har ikke blitt kvitt yndlingsstolen hans i stuen :o(Grå, trist, skitten, ulekker og knirkete!)
Legg inn en kommentar